Samtidig som de fleste av oss vet at det mest bærekraftige og fornuftige valget er å kjøpe mindre, har det aldri vært lettere å kjøpe masse. Nesten uansett hvor vi snur oss blir vi pushet til å kjøpe nye ting.
Vi har hele verden i lomma, til alle døgnets tider, og kan shoppe uansett hvor vi er. Vi kan betale med faktura om vi ikke har råd akkurat nå, og vi kan sende det tilbake (gratis) om vi ikke vil ha det likevel.
Er vi på internett er annonsene også der, for å minne oss på ting som kan kjøpes. Og disse tingene er ikke lenger bare ting, men ting som er spesielt utvalgt for oss. Kjolen du kikket på, jakka du en gang klikket på, og skoene noen som ligner på deg har lagt i handlekurven.
Ønsker du å kjøpe noe er alt godt tilrettelagt for det. Men er det like lett å finne en vei ut av kjøpepresset, til et sted hvor du kan skrolle uten å bli påminnet om klær, tilbehør, dingser og stæsj vi har litt lyst på? Vi har undersøkt, så du slipper å gjøre det.
Men først, et lite krasjkurs i hva personrettet reklame egentlig er. Tipsene finner du forresten nederst i denne saken – hvis du har lyst til å skrolle rett dit.
Del 1: Hva er egentlig personrettet reklame?
– Når du er på internett, så spores de tingene du klikker på, og det telles sekunder på hvor lenge du ser på ting. Det lages en profil av deg som ikke går på deg som person – det er ikke lov i forhold til personvernregler, men på preferansene dine. Dette er en person som er interessert i disse tingene.
Det forklarer Ingvild Moen, som har jobbet med sosiale medier og digitale kanaler helt siden Myspace ennå var det store (sånn cirka 2009).
– Den innsamlede informasjonen brukes til å kunne reklamere målrettet mot deg, med et mål om at markedsføringen skal bli mer effektiv og relevant for deg. Det gjør at jeg, som for eksempel overhodet ikke er interessert i bil, slipper å få opp bilreklame, sier Moen.
Vi har med andre ord kommet en lang vei fra da markedsføring var “one size fits all”-reklameplakater, som kanskje ikke passet så mange. Men hvorfor får vi ofte opp den samme, personrettede reklamen så mange ganger at det til slutt kan føles som vi fotfølges av et par joggesko. Er denne repetisjonen også bevisst?
– I markedsføringsteori snakker vi om ulike salgstrakter. Første steg i trakten kan være å gjøre deg bevisst på at en merkevare har et produkt eller en tjeneste. Så må man få deg til å føle at dette er et produkt eller en tjeneste som du trenger. Så må du bli påminnet produktet eller tjenesten et par ganger – før du kanskje blir tilbudt en rabattkode på dette “akkuratdetdutrenger”, sier Moen.
Kan du forklare salgstrakten én gang til, men med mote som eksempel?
– Først ser du et produkt, kanskje på en påvirker eller venn. Så går du på nett og kikker på produktet, noe som gjør at den som selger det får vite at du er interessert. Da kan de vise deg annonser for dette produktet og minne deg på det, før de kanskje klinker til og gir deg 10 prosent rabatt, sier Moen.
Les også: Hvordan Shein markedsfører billigmote, produsert under ulovlige vilkår, til 400.000 norske barn på TikTok.
Les saken her
Hvor vanlig er det å bruke innsamlet data i markedsføring, egentlig?
– Det er ganske vanlig. Samtidig ser vi at hvis man målretter for smalt og går for altfor detaljert til verks, kan det oppleves som invaderende. Litt som at en annonse kan for mye om deg. Da vil du bli skeptisk til å trykke på den. I mange tilfeller kan det være minst like effektivt å gå bredt ut, med et bredt budskap, og heller spille på noe som er i tiden og på trend. Det vil nok konvertere bedre, sier Moen.
Del 2: Hvor overvåket er vi?
Problemet med de personrettede annonsene er kanskje ikke annonsene i seg selv, selv om de jo kan være irriterende, men at de kan gi en bekymring for hvor mye informasjon tjenesten egentlig samler inn for å kunne gi oss denne personrettede – og noen ganger veldig (eller litt for) presise reklamen.
Ja, så hvor overvåket er vi egentlig?
– Vi blir overvåket, både av kommersielle aktører og av andre, men hvordan det skjer og omfanget av det er det vanskelig å si noe om. Mye fordi overvåkningen ikke nødvendigvis er synlig for oss, eller får konsekvenser for meg eller deg direkte, sier Martin Gundersen, teknologi-journalist i NRKbeta.
Vi spores, veldig enkelt fortalt, når vi surfer på internett og når vi laster ned og bruker en app.
– Vi lever i et samfunn hvor mye av det vi gjør, både på jobb og fritiden, gjøres på en datamaskin eller mobiltelefon. Vi kommer ikke utenom at mobilen og datamaskinen vår samler inn data om oss; at aktiviteten vår blir sporet og journalført. Alle digitale tjenester vi bruker, samler på en eller annen måte inn data om oss. Noen gjør det for å forbedre tjenestene sine, andre gjør det fordi de må det for å fungere, men problemet er at disse dataene ofte deles ønsket eller uønsket videre, sier Gundersen.
I 2020 bestemte Gundersen seg for å finne ut hva appene på telefonen hans egentlig gjorde. Han skaffet seg en ekstra mobil, lastet ned massevis av ulike apper, og bar den med seg overalt. Og resultatet? Det kan du lese alt om på NRKbeta, men her kommer kortversjonen:
En logg med 75.406 mobil-bevegelser, som hadde registrert alt fra turen i Oslomarka til besøket hos farmoren på Sørlandet, hadde endt opp hos et amerikansk selskap som hadde kontrakter med amerikanske myndigheter. Selskapet hadde også delt informasjonen med sine kunder. Men hvem disse kundene var, det ville de ikke oppgi.
Nå lurer du kanskje på det samme som vi gjorde da vi hørte om dette. Er det noen som beskytter oss der ute, eller er det oss mot algoritmene? David mot Goliat? Vi ba Teknologirådet om nettopp det. Råd.
Del 3: Passer noen på oss (og dataene vår)?
– Det er vanlig at vi opplever at vi har sett på noe i en nettbutikk, og så får vi reklame for det produktet mange andre steder etterpå. Da skjønner du at det er noen som følger med på det du gjør. Men jeg har også opplevd at jeg får opp reklame for noe mannen min har søkt etter på nett, sier Marianne Barland, senior prosjektleder i Teknologirådet.
– Det at mannen min og jeg er mye sammen, og at telefonene våre ofte er i nærheten av hverandre, gjør at reklamekjempene på nett antar at vi er opptatt av de samme tingene. Derfor viser de meg også reklame for det han har søkt etter. De spiller altså ikke bare på mine digitale aktiviteter. Andres aktiviteter påvirker også hvilken reklame jeg ser, sier Barland.
Er det noen som beskytter oss og dataene våre der ute, eller er vi fritt vilt?
– Jeg vil nesten si at vi er fritt vilt. Er du på nett så blir du sporet på et eller annet vis, nesten uansett. Samtidig er det mange som prøver å gjøre noe med det. I det siste har vi sett forslag, både i Norge og internasjonalt, som ønsker å forby overvåkningsbasert reklame, sier Barland.
«Google tilbyr kjempemange gode tjenester, som gmail, maps og Android-telefoner, men de er ikke gratis fordi Google er snille. Tjenestene er gratis fordi de vet at de får helt enormt med verdifull informasjon tilbake».
Et annet og bedre alternativ, mener Barland, er det som kalles kontekstuell reklame. I kontekstuell reklame er annonsene basert på innholdet på nettsiden, i stedet for hvem det er som besøker den. I en artikkel om løping, kunne man for eksempel reklamert for løpesko, og antatt at leseren kan være interessert i å kjøpe de. Uten at bakgrunnen for denne antakelsen er deg, men innholdet i artikkelen.
– Det er mye som skjer i EU når det gjelder reguleringer nå, og et forbud mot personrettet reklame er noe av det som diskuteres, selv om det kan se ut som et eventuelt forbud vil ende opp med å bare gjelde barn og unge. Det er jo positivt, men vanskelig å håndheve når det ikke skal gjelde alle, sier Barland.
Del 4: How to stikke av fra personrettede annonser
Mens vi venter på reguleringer, har vi altså spurt disse ekspertene om hva vi kan gjøre for å stikke av fra de personrettede annonsene. I alle fall begrense den sporingen som skjer.
Ingvild Moens tips
– Du kan prøve å gjemme deg, men du vil ikke klare å gjemme deg helt, fordi du legger fra deg cookies overalt. Jeg tror at den beste måten å møte personrettede annonser på, er ved å øke bevisstheten din om hvorfor du ser det du ser. Trenger jeg dette plagget? Hvorfor føler jeg at jeg må ha akkurat denne tingen for å ha det bedre? Du vil uansett få opp annonser og vi blir mer påvirket enn det vi tror, så jeg tror vi kommer lengst med å være kritiske til hva vi får, når vi får det og hvorfor vi får det.
Det virker som den oppvoksende generasjonen er mye mer bevisst enn det min generasjon er, og det gjør meg veldig glad. Også fordi det stiller høyere krav til oss som driver med markedsføring; at vi må være mer transparente og ærlige enn det min generasjon har krevd.
Martin Gundersens tips til:
– internettsurfing:
- Bruk Safari eller Firefox.
- Bruk eventuelt Chrome med nettlesertillegg som Privacy Badger eller AdBlock Plus.
– Hvis du surfer på internett, så avhenger hvor mange digitale spor du legger igjen av hvilken nettleser du har, og hvilke nettleser-tillegg du har. Hvis du for eksempel bruker Google Chrome, som ikke blokkerer tredjepartssporing, så vil du spores mye mer enn hvis du bruker Safari eller Firefox, som har innebygd sporingsbeskyttelse. Den tredjepartssporingen, betyr at det er selskaper som ikke er eieren av nettsiden som får informasjon om at du er på en nettside. Dette er gjerne ulike markedsføringsselskap, som lager annonseprofiler om hvem vi er og interessene våre, så de kan lage spissede målgrupper som annonsører kan rette seg mot. Det kan for eksempel være folk som viser interesse for en spesiell type klær.
– app-bruk:
- Begrens hvor mange apper du har på telefonen.
- Sjekk hvilke tilganger de appene du vil beholde har; at de for eksempel ikke har tilgang til kontaktlisten din, lokasjonsdata eller bildene dine.
- På nye Android og iPhoner får du oversikt over hvilke tilganger appene dine har, inne i Innstillingene, så du slipper å gå inn i hver enkelt av appene dine.
– Google og Apple er de to største app-butikkene i dag, og der er det stor forskjell på hvor mye informasjon apper samler inn om oss, og hvor mye de deler videre. Problemet der er at veldig mange apper samarbeider med selskap som får tilgang til data, enten fordi de jobber med markedsføring, eller fordi de samler inn data til analyseformål eller andre formål som ikke er så tydelige. Og det gjør det veldig vanskelig for oss, som vanlige appbrukere, å vite hvor mye en app egentlig får tilgang til på mobilen og hvor mye de sender videre.
Marianne Barlands tips
– Det finnes sporingsfrie alternativer som du kan bruke, for eksempel søkemotoren DuckDuckGo, e-postklienten Protonmail og nettleseren Brave. I tillegg er det lurt å bruke de ekstra sekundene det tar å si nei til sporing på nettsider og i apper, når du får spørsmål om det.
