Gode arbeidsforhold, slutt på barnearbeid, resirkulerte materialer, reparasjon, ombruk og åpenhet om klima- og miljøutslipp. Det er lenge siden motebransjen begynte å markedsføre sine satsinger på sosial og miljømessig bærekraft.
Til nå har bedriftene selv tatt ansvar for å sette i gang tiltak og rapportere på egne fremskritt. I følge Michael Schragger, grunnlegger av the Sustainable Fashion Academy i Stockholm, gjør det at utviklingen går for sakte.
– Foreløpig trenger bedriftene bare å tilby grønnere alternativer til de kundene som ønsker det. Uten flere reguleringer vil rett og slett ikke merkevarer og forhandlere oppleve nok press – eller incentiver – til at de vil endre sin forretningsmodell, sier Schragger til The New York Times, som har skrevet en omfattende sak om utviklingen av lover og regler i tekstilindustrien.
Den virkelighetsbeskrivelsen høres kjent ut for Linda Refvik, CEO i NF&TA, som er innovasjonsklyngen for tekstil, mote og sport i Norge.
– Forretningsmodellene har surret og gått og forbrukerne har respondert ved å kjøpe mer. Ingen har hatt behov for å gjøre de justeringene som trengs.
– Bedriftene har forsøkt å finne mer bærekraftige materialer. Det har vært deres tilnærming, men selve forretningsmodellen har ikke vært åpen for nye alternativer. Etter hvert har forbrukerne begynt å rasle med ombruk og bruktsalg. Dermed dytter de bransjen i riktig retning, men produsentene selv har ikke gått i front.
Myndighetene strammer grepet
Nå øker myndighetene presset på at motebransjen skal omstille seg for alvor. Over store deler av verden jobber de nå med å ta grep for å endre hvordan klær produseres, selges og håndteres etter bruk.
I juli annonserte Frankrike at de vil innføre en ny merkeordning som skal gi kundene detaljert informasjon om klimaavtrykket på alle klesplagg som selges i butikkene. I USA er en rekke lover under behandling for å ivareta tekstilarbeideres rettigheter og stille klesprodusentene til ansvar for klimautslipp og forurensning fra kjemikalier i sin produksjon. Her i Norge trådte åpenhetsloven i kraft i sommer, for å gi kundene tilgang til informasjon om hvordan ulike virksomheter jobber med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Samtidig jobber EU med en større omstilling for å skape en ombruksbasert og bærekraftig økonomi. Tekstil- og klesindustrien er en av de næringene som blir prioritert.
– Jeg tror forbrukerne kommer til å stille krav. Hvis bedriftene ikke gjør noe med det, har de et problem.
Med over 160.000 selskaper, 1,5 millioner ansatte og en omsetning på 162 milliarder Euro i 2019 spiller tekstil- og klesindustrien en sentral rolle i Europas økonomi. Samtidig ligger den på fjerdeplass over industrier med negative effekter på klima og miljø.
I sin tekstilstrategi som ble lagt frem i april skriver EU:
“Innen 2030 har tekstilprodukter som selges i EU lang levetid og er resirkulerbare. De er i stor grad laget av resirkulerte fibre, uten farlige stoffer og produsert med respekt for sosiale rettigheter og miljø. Forbrukere drar nytte av rimelige kvalitetstekstiler over lang tid, samtidig som “fast fashion” har gått av moten og økonomisk lønnsomme ombruks- og reparasjonstjenester er tilgjengelige for alle. I en konkurransedyktig, robust og innovativ tekstilsektor tar produsentene ansvar for produktene sine i hele verdikjeden – også når de blir avfall”.
Hvis EU lykkes med sin strategi, vil det tvinge frem nødvendige endringer i en av verdens mest forurensende industrier og få store ringvirkninger helt tilbake til Asia, som er selve kraftsentrumet i den globale moteproduksjonen.
Linda Refvik tror mange kommer til å møte seg selv i døra når EU strammer grepet med ny tekstilstrategi.
– Jeg opplever ikke at det er veldig mange som er rigget for å møte de endringene som kommer. Flere og flere starter med gjenbruk og pant, men jeg ser ikke mye til målsettingene om å redusere volum, øke kvalitet og finne nye forretningsmodeller med det som utgangspunkt. Når det er sagt så er for eksempel Voice i gang med et forskningsprosjekt for å se på effekten av ombruk, mens mindre merkevarer, som Holzweiler, digitaliserer løsningene sine for å kunne levere på ombruk. Men de store endringene kommer ikke uten at man får en regulering, sier hun.
Det må bli lønnsomt å satse grønt
Claire Bergkamp, chief operating officer i Textile Exchange, tror nye reguleringer og lovgivning kan skape en mer rettferdig konkurransesituasjon for de aktørene som jobber med å skape de store endringene.
– I øyeblikket opplever motebedriftene som genuint satser på å bli bedre, ofte at de blir straffet kommersielt. De sliter med å konkurrere finansielt med dem som ikke tar det samme ansvaret, sier hun til The New York Times.
Yngvill Ofstad er bærekraftsansvarlig i Bergans. Hun kjenner seg igjen i beskrivelsen.
– Jeg har et håp om at nye vilkår vil gjøre det enklere å få lønnsomhet i sirkulære modeller. I Bergans har vi holdt på med det lenge, men erfart at det tar tid. Særlig på bruktsalg og utleie må vi skalere før vi tjener penger på det, sier hun.
Må bli vanlig i folks hoder
I følge Ofstad går det greit å eksperimentere i det små, men hvis Bergans skal gå fra å leie ut 500 til 5000 parkdresser følger det med et stort apparat for impregnering, vedlikehold og håndtering. Det krever investeringer i fysisk og digital infrastruktur, og Ofstad mener bransjen bør samarbeide om å etablere slike tjenester.
– Foreløpig holder vi bevisst nivået nede. Målet er å komme opp på et helt annet nivå, men da trenger vi storskalaløsninger. Det blir først fart når de store bedriftene tar tak. Det vil forhåpentligvis nye reguleringer bidra til.
Ofstad mener de varslede reguleringene også vil føre til økt oppmerksomhet og flere satsinger – og det synes hun er bra.
– Jo flere som tilbyr løsninger som utleie, reparasjon og bruktsalg, jo vanligere blir det i folks hoder. Det er viktig, for vi må få med forbrukerne og så lenge de ikke får et godt tilbud så vil det heller ikke være et reelt alternativ for vanlige folk. Derfor er flere satsinger, mer og bedre informasjon viktig.
Regjeringen gir produsentene ansvaret
I forrige uke varslet Regjeringen at de setter ned et utvalg for å utrede en produsentansvarsordning for tekstiler i Norge. Det er en konsekvens av at en samlet opposisjon på Stortinget stemte gjennom et forslag for å utvikle en mer bærekraftig tekstilnæring i april 2022 – mot Arbeiderpartiet og Senterpartiets vilje. I dag er klima- og miljøminister Espen Barth Eide likevel glad for å starte arbeidet.
– Dette er en sektor som har vært preget av veldig mye bruk og kast. Derfor gleder det meg veldig at næringen nå vil bidra til å finne nye løsninger, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
I følge Klima- og Miljødepartementet er tekstilproduksjon den fjerde mest ressursintensive næringen i verden målt etter bruken av primære råvarer og vann. Det antas at enn 50 prosent av brukte tekstiler i Norge havner i restavfallet og går til forbrenning, samtidig viser ny forskning at 1 av 3 klesplagg er i fullgod stand når vi kaster dem.
Les også: På dumpsterdiving med klesforskere
Les hele saken her
– Verden har nådd et bristepunkt. Tekstil- og klesindustrien er en av industriene som forurenser mest. Vi må ta et oppgjør med «bruk- og kast»-samfunnet, og da trenger vi tydelige krav til de som produserer og importerer klær til Norge, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre, som var sentral i å utarbeide forslaget som fikk gjennomslag på Stortinget.
Arbeidsgruppen som skal utrede produsentansvar for tekstiler består av Virke, NHO Service og Handel, Samfunnsbedriftene, Avfall Norge, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet. Innen september neste år skal de levere et kunnskapsgrunnlag og forslag til hvordan produsentansvar for tekstiler kan innrettes i Norge. Målet er at produsenter skal ta ansvar for produktene gjennom hele verdikjeden.
Må ikke bli en avgift man kan betale seg ut av
Yngvill Ofstad i Bergans er tydelig på hva hun mener må til for at produsentansvaret ikke bare skal bli en avgift produsentene kan betale seg ut av.
– At forbrukerne får nye rettigheter tror jeg på. Derfor er «Right to repair» et prinsipp jeg liker godt. I Bergans mener vi et produsentansvar må designes slik at pengene man får inn gjennom ordningen går tilbake til å finansiere reparasjon, vedlikehold og andre tiltak som sikrer lenger levetid på produktene, så det faktisk lønner seg for bransjen å satse på det.
I følge Klima- og Miljødepartemtenet har tekstiler aldri vært regulert på denne måten. I en pressemelding beskriver de arbeidet som banebrytende.
– Tekstilsektoren er kompleks, preget av mye import og store volumer. Det er heller ikke slik at det eksisterer gode løsninger for det tekstilavfallet som ikke kan gjenbrukes. Teknologien for materialgjenvinning er fortsatt umoden. Men med EUs ambisjoner for omstilling av europeisk tekstilsektor, antas det å skje en stor utvikling på dette feltet i årene fremover.
I følge Linda Refvik er det ikke bare reguleringer som vil føre til store endringer i årene fremover.
– Jeg tror forbrukerne kommer til å stille krav. Hvis bedriftene ikke gjør noe med det, har de et problem og vil miste markedsandeler.
