Hver uke presenterer vi i Switch en sak som har gitt oss sløsesjokk. Vi starter med verpehøna.
Hvorfor har vi fått sløsesjokk?
Hvert år blir over 3 millioner høner gasset ihjel, kvernet opp og brent i Norge. Hønene kunne vært mat, men asken fra brenningen brukes i stedet som bindingsmiddel i betong. Det kaller vi elendig ressursutnyttelse.
Verpehøna er en gammel kjenning for de som er opptatt av matsvinn. Helt siden NRK ville redde høna for fem år siden, har både folk og industri engasjert seg for å få den tilbake på middagsbordet. Flere forsøk har blitt gjort, men denne uka kom rapporten som viser at de fleste verpehønene fortsatt ender opp i asfalten.
Hvorfor er det sånn?
Årsaken til at vi brenner millioner av høner hvert år er sammensatt. I matsvinn-rapporten som er laget av Framtiden i våre hender, Greenhouse og Plateful finner vi likevel en forklaring:
Hvert år klekkes det 7,2 millioner kyllinger av verpehøner i Norge. Målet er at de skal bli til nye verpehøns som produserer egg på løpende bånd. Problemet er at rundt halvparten av dem er hanekyllinger som ikke kan legge egg. Derfor gjør norske eggbønder kort prosess og slenger dem rett i kverna så fort de har blitt klekket ut av egget.
Det høres brutalt ut, men fra et matperspektiv er det ikke mye næring å hente i nyfødte hanekyllinger. Det er det derimot i eldre verpehøns. Etter å ha lagt over 300 egg i året begynner eggproduksjonen til en verpehøne å avta etter noen år. Det betyr at eggbøndene må erstatte dem med nye krefter. Resultatet er at cirka 3,6 millioner verpehøns går ut på dato hvert år – og de blir gasset i hjel, kvernet opp og ender opp i betongen.
Heldigvis har det skjedd en utvikling siden NRK satt problemet på agendaen – og i 2020 ble 526.000 verpehøner godkjent for slakt. De øvrige 3,1 millionene ble enten gasset ihjel eller destruert på annet vis.
Hva kan gjøres – og av hvem?
Hadde det vært enkelt å løse høneproblemet hadde det vært gjort for lenge siden – for forsøkene har vært mange, uten at de har gitt noen varig effekt. I rapporten om matsvinn peker Greenhouse, Framtiden i våre hender og Plateful på at alle deler av verdikjeden må bidra for å løse problemet.
Hva kan kundene gjøre?
Mange hevder det er lav etterspørsel etter høne blant kundene. Fjordland forsøkte å lage ferdigretter med høne, men fikk ikke solgt nok til at de kunne fortsette. Som kunde er det viktigste du gjør for å «redde høna» å kjøpe hønseprodukter i butikkene – spesielt hvis du kommer over noe som er laget av verpehøns.
Hva kan bransjen gjøre?
Flere aktører i industrien har satset på slakting av verpehøns de siste årene, men i følge matsvinn-rapporten tjener de ikke penger på det. Derfor har mange av forsøkene blitt avsluttet. Det skyldes både at dagens slakterier ikke er rigget for å håndtere verpehøner og at fuglene er mindre enn kyllinger som er avlet for å bli mat.
Likevel har bransjen et stort ansvar for å utvikle løsninger som effektiviserer prosessene i så stor grad at det blir mulig å slakte og selge verpehøns – og samtidig jobbe med å få frem høner som egner seg til både egg- og matproduksjon. Akkurat som norske bønder allerede gjør med melkekyr, som gir lønnsom produksjon av melk og kjøtt i en og samme kombinasjonsku.
Hva kan myndighetene gjøre?
Myndighetene har et ansvar for å legge til rette for at bransjen får mest mulig ut av all maten som blir produsert. Dette kan de legge til rette for gjennom å investere i nye satsinger som for eksempel effektive slakteløsninger som muliggjør lønnsomhet for bøndene – og ved å regulere hele matmarkedet på en måte som unngår overproduksjon av mat i Norge, slik at vi kun lager like mye mat som vi faktisk spiser.
Har du tips til flere sløsesjokk?
Send oss en e-post til: redaksjonen@switch.no
