Siden 2016 har hun elsket og hatet livet som gründer for klesmerket Flesh – et univers av farger, former og variert tematikk.
Hun sier selv at hun er maksimalist på heltid, og en kreativ potet med mye tanker på deltid.
Molden er initiativtakeren bak nyoppstartede Bodega. Sammen med samarbeidspartnere jobber hun for å fronte norsk moteindustri gjennom capsule kolleksjoner. Hun jobber også på prosjektbasis med et kunstkollektiv og produksjonsselskapet Collective Oslo. Der gjør hun grafisk design, og tidligere i år kuraterte hun sin første kunstutstilling.
– Jeg blir tidvis spurt hva jeg lager av klær, og da svarer jeg alt utenom undertøy og grytevotter. Siden jeg startet Flesh har jeg forsøkt meg på fuskepelser, tights, blazere, kjoler i alle lengder og sko.
– I mitt lille, rosa studio på Ensjø i Oslo, skisser jeg og lager samples på klær med en kitschy feel, sier Molden.
Flesh skal være et anti-minimalistisk merke på det skandinaviske markedet
– I starten hadde jeg et helt enkelt ønske om å være et fargesprakende merke her i Norge. Et marked som tidligere har vært preget av praktisk turtøy og minimalistiske trekk. Jeg hadde en visjon om å være den rake motsetning med mine fargerike design.
Etter at Molden var ferdig på Esmod moteskole i 2015, hadde hun et stort ønske om å få erfaring fra moteindustrien i utlandet.
Historien lyder som følger: Ung designer reiser til utlandet for å få erfaring. Hun motiveres av en pulserende industri – og inspireres til å starte eget merke hjemme.
– Jeg var i London i noen få måneder. Etter endt internship med en vellykket AW16, visning på London Fashion Week og showroom i Paris, kunne jeg ikke returnere fort nok til Oslo for å starte mitt eget merke, sier Molden.
Designeren fant oppskriften i The Business of Fashion sin guide «How to start a fashion Brand – 101». Hun fulgte den slavisk og begynte å utarbeide tankene om sin egen merkevare.
– Jeg startet Flesh i 2016, et univers av print og feminine linjer. Allerede under New York Fashion Week i 2017 lanserte jeg min første kolleksjon kalt «Kimmie and Malin take New York». En fiksjonsbasert satire inspirert av den nord koreanske diktatoren Kim Jong Un.
– Merkevaren Flesh har fått kjøtt på beina med ordbruk og symbolikk fra matindustrien. For eksempel er jeg som designer «the butcher», praktikantene er «sous-chefs» og salget i nettbutikken kaller vi «take-out».
– Mange stiller meg spørsmålet «Hvorfor lager dere kjønnsnøytrale klær?». Jeg synes heller vi burde spørre oss selv hvorfor ikke flere merker velger å fokusere på kjønnsnøytral mote?
Molden synes tanken om dame- og herremote virker ekskluderende. Hun synes det er kjipt at man skal assosiere enkelte plagg til det binære.
– Tanken på at et «tøystykke» på kroppen skal diktere normer eller roller i samfunnet, er en utdatert idé. Så hvorfor gjenspeiles ikke denne tanken eller verdien i flere merker? Det at et klesplagg enten skal gi eller ta makt fra et individ, er så voldsomt.
– At det er kjønnsnøytralt har nødvendigvis ikke noe å si for hvordan du ser deg selv og hva du definerer deg som. Det er heller en trygghet for andre, en større lekegrind til å eksperimentere og frihet for et enda større publikum.
Som designer tenker Malin Molden at det er en motivasjon å lage et fashion utopia for flere – og at designet til Flesh skal falle i smak for mange.
Hun tenker på alle mennesker som potensielle muser for plagg hun lager, og designer klær med et mangfold av identiteter i tankene.
– Du kan gjerne kalle det en trend, at flere designere og merker fokuserer på «fluid fashion». På samme tid tror jeg at det er en innflytelse som kommer til å vare, ikke en idé eller et konsept som forsvinner, sier Molden.
– Visste du at fargen rosa var synonymt med maskulinitet på 1800-tallet?
Molden forteller at rød var forbundet med krig, og at rosa var assosiert med menn. På 1990-tallet ble det gjort et bevisst skifte i klesindustrien. Man begynte å skille barneklær i gutte- og jentefarger, og tanken var å tjene mer på å selge flere klær til barn. I dag anser vi fortsatt rosa som en jentefarge, som vi forbinder med noe sart og feminint.
– Det jeg prøver å si er at vi kategoriserer og setter folk i bås etter hvor vinden tar oss – eller rett og slett hvor kapitalismen tar oss. I dagens samfunn ønsker vi for eksempel å bli kalt lege fremfor kvinnelig lege, og en større andel ønsker kjønnsnøytrale arbeidstitler – så hvorfor ikke kjønnsnøytrale klesplagg?
– Blir man eksponert for ting nok ganger, ser vi endring. Vi ser en større andel LGBTQIA+ personer i mediebildet, Hollywood med satsning på tematikk rundt ikke-binære historier og YouTube-kjendiser som forteller sine historier. Eksponering av et mangfold av identiteter gir oss ny forståelse og vasker ut gamle normer og tradisjoner, sier Molden.
– Jeg tror vi er mer mottagelig for kjønnsnøytral mote i dag, enn da jeg startet i 2016. Det er en gledelig utvikling.
Kundene til Flesh er av alle kjønn.
– De er glade i farger og print. Noen i en rosa cowboyhatt, enkelte liker ideen om produktserier i eksklusive kvanta og noen har kjøpt scrunchies i julegave til hele familien. Andre er fan av at strikkeluene våre er håndstrikket her i Norge, sier Molden.
Første steg i designprosessen til Malin Molden er Google.
– Internettleseren min er typ 37822 ulike tabs med nettsider med inspo, som jeg aldri klarer å legge fra meg.
Hun forteller at en idé aldri blir kastet. Den blir bare tatt med videre til en ny kolleksjon.
– Jeg liker å tenke at et konsept eller en kolleksjon er mange løse tråder som sammen finner veien til mål. Helhetlig vil jeg si at designet blir til når jeg setter sammen mange ideer. Alt fra visningsarena, fargebruk, symbolikk, produksjonsmetode og historier eller artikler fra nyhetsbildet.
Molden ser på bærekraftutfordringene i klesindustrien som en lang handleliste av gjøremål, hvor man kan huke av ulike mål på veien. De første fem kolleksjonene lagde hun selv i studio, tidvis med stor hjelp av interns. Etter å ha sett sine egne begrensinger, har hun forsøkt å produsere i utlandet de siste årene.
Molden og Flesh har landet på leverandører og produsenter i England og Kina, samt Woolit i Norge. Dette er steder hvor man kan lage fine produkter i små kvanta og i et større utvalg av størrelser, enn hva hun selv kan tilby fra Norge.
– Selv om jeg forsøker å source produksjonen i utlandet, vil fortsatt mange av de mer unike produktene bli laget av meg. Jeg kaster aldri stoff og rester. Det samler jeg opp i studio og bruker det regelmessig til nye design.
– Jeg elsker komplekse stoff-collager, og det at man nyttiggjør rester fra tidligere prosjekter og kolleksjoner. Det gir en form for rød tråd i arbeidet og designet til Flesh. Jeg er på ingen måte redd for å kalle noe for rester eller leftovers, ettersom jeg føler at det passer inn i Flesh.
For å gjøre prosessen fra idé til ferdig produkt så knirkefri som mulig har Molden rettet øynene mot digital mønsterkonstruksjon med en programvare som heter «CLO3D».
Klesindustrien og større kjente merker har tatt i bruk programmet for å minimere prøving og feiling av prototyper – som er en stor utfordring for motebransjen. Molden ser på programvaren som en mulighet til å innføre en mer skreddersydd opplevelse for kunden i fremtiden.
Flesh tar kun i mot forhåndsbestillinger. De lager samples enten selv eller hos ulike leverandører, og produserer kun produkter etter at de har blitt solgt.
– På mange måter er det en fremtidsrettet businessmodel med tanke på lite forbruk av materialer, lite inventar i studio og ingen overskuddsprodukter. Samples som vi lager til en kolleksjon, har jeg som mål å ha i nettbutikken så lenge det lar seg gjøre.
– Jeg er ikke alene om «pre-order»-modellen, og ser flere unge eller nyoppstartede designere jobbe på samme måte. Det er mer forutsigbart for merker som selger i små kvanta. Selv mener jeg det er en ryddig og oversiktlig bestillingsmodell, sider Molden.
Hun forteller at det ved få anledninger har hendt at produkter som er bestilt produseres i feil størrelse, eller at det er printet på feil basefarge. Derfor startet Flesh et «Grab & Go» konsept, som et nytt tilskudd i nettbutikken hvor de redesigner egne produkter og overskuddsvarer.
Nettbutikken til Flesh er en Take away-meny som de kaller for «Webchop». Tanken er at alle produktseriene skal være en del av en meny – som på en tradisjonell restaurant.
– Det startet med at vi måtte tenke annerledes på salg i 2020. Med pandemien gikk vi en mer usikker tid i vente. Med mine to daværende lærlinger, begynte vi å tenke på hvordan Flesh kunne utvide seg innenfor branding og nye måter å nå kunder på. Deretter utviklet vi ideen om vår nye plattform «Webchop» og salg på nett, sier Molden.
– Mindre produkter som stoff-øredobber og scrunchines ble appetizers, mens luer og varmere plagg ble hot beverages.
Flesh på New York Fashion Week SS23
Under New York Fashion Week tidligere i år viste Flesh en samarbeidskolleksjon sammen med fashion-tech firmaet Woolit, smykkemerket RAR.e og solbrillemerket Kaibosh. Sammen startet de designkollektivet Bodega, en nærbutikk hvor du kan kjøpe alt fra hele verden.
Idéprosessen for visningen av samarbeidskolleksjonen startet et år tidligere, med Flesh i spissen. Molden var rastløs etter årene med corona.
– Sammen med en fransk intern, startet vi å idémyldre et samarbeidsprosjekt. Høsten 2021 presenterte vi konseptet for flere ulike brands – noen takket ja, mens andre takket nei.
I regi av et lokalt produksjonsselskap ved navn Society Fashion Week, viste Flesh og samarbeidspartnerne kolleksjonen «Cash only: A finance bro saga – the 12.99 lunch deal».
– Sammen har vi skapt et spennende univers med en god blanding av klær. Alt fra norsk produsert strikketøy, solbriller, smykker av alle sjangere og en liten mini-kolleksjon i samarbeid med Tise, sier Molden.
