– På mandag var fabrikkhallene tomme, så det er helt magisk å se dere, sa fabrikksjef Anne Dubrau til over 400 deltakere på fagkonferansen om ombruk og sirkulærøkonomi. Dagen etter tok 3000 mennesker turen til Nydalen Fabrikker for å få med seg ombruksmarkedet som ble arrangert i samarbeid med over 50 ulike bedrifter.
– Responsen var over all forventning. Folk sto i kø for å komme inn allerede før vi åpnet, sier Dubrau.
Hun forteller at hun intervjuet mange kunder på vei ut – og tilbakemeldingene var veldig positive.
– Jeg ble overøst med komplimenter, men fikk også mange tilbakemeldinger om hva folk ønsker skal skje i markedshallen fremover. Det ga oss verdifull innsikt. Samtidig har jeg snakket med bransjeaktører som kan tenke seg å legge sirkulære tjenester inn i fabrikken. Det er nettopp det som er vårt drømmescenario: En fabrikk som oser av samarbeid mellom reparatører og industriaktører som vil teste nye løsninger og sirkulære verdikjeder.
Sammen med Guri Hummelsund og Randi Kvissel Haugen, har hun jobbet dag og natt for å få alt klart til den forsmaken de har arrangert på fabrikken denne helgen. Men allerede etter to dager skal de tre gründerne tømme fabrikkhallene for å rydde plass til en inkubator for utvikling av fremtidens ombruksløsninger.
– Vi har allerede over 100 bedrifter som ønsker flytte inn på fabrikken, men vi har valgt å bruke tid på å sette sammen en optimal miks. Målet er å kombinere innovative gründere og startups med etablerte virksomheter, sier Dubrau.
– Vi ønsker at gründerne blir en del av noe større. At de får jobbe sammen med store bedrifter, så de blir en del av verdikjeder med tonnevis av produkter og materialer i omløp. Nydalen Fabrikker skal være en katalysator for å teste ut løsninger tidlig, men vi skal tenke stort samtidig.
Forsmak-eventet ble gjennomført for å skape oppmerksomhet om hva som kommer – og for å tiltrekke seg flere relevante samarbeidspartnere.
Vil starte ny industriepoke
– Vi vil bygge opp et sterkt økosystem som kan jobbe sammen på tvers av bransjer, gi styrke og tilgang til de riktige ressursene for å få det til. Alle utfordringene kan løses gjennom et reelt samarbeid, men det har manglet en fabrikkhall for å teste ut mulighetene, sier Hummelsund.
– Nå starter vi en ny industriepoke. Med en industri som er basert på godt håndverk, kvalitetsprodukter og tjenester, og som er drevet av sirkulære prinsipper og digitale løsninger, teknologi og helhetlige modeller, sier Dubrau.
Modellen er basert på en sirkulær industrimodell som samler inn brukte produkter og materialer før de ender i forbrenningsovnen – eller blir avfall på deponi.
– Vi sorterer, klassifiserer og gjør noe med produkter og materialer som ellers hadde blitt kastet. Vi reparerer, re-designer og legger til rette for å bruke det i grønn produksjon. Så gjør vi noe med produktene, så vi kan selge dem omigjen, sier Dubrau.
Thina Margrethe Saltvedt, sjefanalytiker for global bærekraft i Nordea
I tillegg til å drive re-produksjon, ombruk og fabrikkutsalg, satser Nydalen Fabrikker på å bli et kompetansehus.
– Vi skal invitere utdanningssektoren, skoleklasser, universiteter og næringsliv til å bli med og lære hvordan vi kan skape en bedre sirkulær verden.
Egenreklame for Switch Academy:
Kurs for deg som utvikler bærekraftige forretningsmodeller, produkter og merkevarer.
Ideen om ombruksfabrikken ble født på Vollebekk Fabrikker, et midlertidig byutviklingsprosjekt som Dubrau og Hummelsund gjennomførte i samarbeid med Obos, Aspelin Ramm, Bydel Bjerke og Pådriv.
– Vi har lenge drømt om å starte en arena der vi kan vise frem alle aspektene i en sirkulær økonomi. Fra produksjon til opplæring, via reparasjon til handel – og alt tilgjengelig for publikum. Et sted som kan inspirere til den forandringen som må til, sier Hummelsund.
Tett på der folk bor
For å utforske mulighetene fikk de økonomisk støtte fra Oslo kommune til å gjennomføre en pilot. Det viste at potensialet for ombruk satt i system er stort.
– Vi kunne dokumentere flere tonn med ombruk av alt fra tekstiler til trevirke, kaffegrut og sykkeldeler. Selv om det bare var småskalaproduksjon. Basert på erfaringene fra testen, søkte vi utviklingsmidler til å videreutvikle konseptet. Det eneste som manglet var en arena, sier Hummelsund.
Norsk industri sin vugge
Jakten på et egnet fabrikklokale tok tid. Det var ikke lett å finne en fabrikk som lå tett på der folk bor, men det var viktig for å gjøre løsningene tilgjengelig for folk. Samtidig var det vesentlig for å kutte transportkostnader i forbindelse med reparasjons- og ombruksprosesser.
Etter to år møtte de Avantor, som introduserte dem for den gamle spikerfabrikken i Nydalen. Da tok det ikke lang tid før brikkene falt på plass, og det på samme sted som industrialiseringen av Norge startet.
I 1845 bygget Adam Hiorth et spinneri etter engelsk mønster i Nydalen. Det markerte innledningen på den industrielle revolusjon i Norge. Nydalens Compagnie ble en av de første og største tekstilfabrikkene i landet.
I 1853 ble Christiania Spigerverk etablert som et fullverdig smelteverk med ulike avdelinger som produserte ferdigvarer. Med skrapstål som råvare produserte fabrikken alt fra spiker til togskinner, trikkeskinner, spader og andre jernvarer.
Fra 1950-tallet forsvant industrien langs Akerselva gradvis, og i 1989 bestemte Stortinget at Christiania Spigerverk skulle legges ned. Deler av produksjonen ble videreført av Fiskars, men da de flagget ut til Øst-Europa i fjor sommer var en epoke i norsk industrihistorie over.
– Nå kommer det en ny industri som kan rydde opp i en del av de feilene vi gjorde tidligere. Vi håper bygget vårt vil være en katalysator for den grønne industrien – og at den skyter fart, sa Øystein F. Thorup, administrerende direktør i Avantor, til de fremmøte på konferansen i helgen.
– Visjonen vår er å bygge de beste områdene for å bo og arbeide på en bærekraftig måte. Med Nydalen fabrikker i dette gamle industribygget, kan vi få til en re-industrialisering som er med å sette tonen på hvordan vi kan tenke byutvikling videre.
– Jeg tror vi må endre oss
Thorup mener alle som driver byutvikling, og selskapene som påvirkes av det, bør engasjere seg i utviklingen av den sirkulære økonomien. Han synes flere bør gå i samarbeid og bruke den posisjonen de har for å få steder som Nydalen Fabrikker til å lykkes.
– Jeg er av den oppfatning at vi må gjøre noe. Det har blitt sagt av mange her, og det haster litt også. Vi må tenke gjennom at alt det vi har av produkter rundt oss – for det er ressurser. Det gjelder også for oss som bygger. Vi må ta vare på ressursene best mulig. Jeg tror vi må endre oss.
Den oppfatningen deler fabrikkgründerne. De ser på samarbeid som helt sentralt for å få fart på overgangen til en sirkulær økonomi.
– Hvis ikke vi lykkes med et samarbeid mellom politiske miljøer, næringsliv, frivillige og innovatører, kommer vi aldri til å lykkes.
Det sier Randi Kvissel Haugen som er styreleder i Nydalen Fabrikker. Hun har jobbet med sirkulær økonomi i ti år, og sett hvor krevende det er å få til lønnsomhet, selv når det finnes arbeidstakere som er i arbeidspraksis eller som på opplæring,
