I dag er over 16 milliarder mobiltelefoner i bruk over hele verden. Samtidig blir hele 5,3 milliarder mobiler kastet eller lagt i skuffen i løpet av et år. Når så mange mobiltelefoner havner i søpla, går store verdier tapt og det fører til utslipp av skadelige stoffer som utgjør stor fare for både helse og natur.
– I dag tvinges vi ofte til å kjøpe ny telefon hvis en liten del blir ødelagt, noe som får stor negativ påvirkning på klima og miljø, sier Anne-Marie Vikla, avdelingsdirektør i miljøgift- og tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet.
Forskere har lenge tatt til orde for bedre ordninger for ombruk og resirkulering av gamle mobiltelefoner.
– Hvis vi ikke resirkulerer de sjeldne materialene mobiltelefonene inneholder, så må vi utvinne disse mineralene i land som Kina eller Kongo, sier Pascal Leroy, generaldirektør i WEEE, som står bak en forskningsrapport som har kartlagt omfanget av dagens bruk og kast av mobiltelefoner.
Hvis alle mobiltelefonene som kasseres i løpet av et år blir lagt oppå hverandre, får man et tårn som er hele 50.000 kilometer høyt. Når man vet at mobiltelefonene inneholder verdifulle mineraler som gull, kobber, sølv og palladium er det åpenbart at store økonomiske verdier går tapt.
– Folk har en tendens til å glemme at disse tilsynelatende ubetydelige gjenstandene har stor verdi, og at de på globalt nivå til sammen utgjør massive volum, sier Leroy.
Nå har EU vedtatt nye krav til mobiltelefoner og nettbrett for å få slutt på den enorme ressurssløsingen, samtidig som de vil sørge for at mobilene du finner i butikken har bedre kvalitet.
– Målet med de nye kravene er at mobilene og nettbrettene våre skal få lengre levetid og bli lettere å reparere, sier Vikla.
Nye krav til morgendagens mobiltelefoner
De nye EU-kravene kommer til å gjelde for alle mobiltelefoner som selges på det europeiske markedet fra 2025. Ambisjonen er å tvinge produsentene til å lage mobiltelefoner som er mer energieffektive og holdbare, så både energibruk og klima- og miljøbelastningen minimeres. Samtidig skal det bli enklere for forbrukere å reparere, oppgradere og vedlikeholde mobilen, så den får lengre levetid og avfallsmengdene reduseres. Dessuten skal de nye kravene bidra til at mobiltelefonene designes og produseres på en måte som gjør at de kan ombrukes og materialgjenvinnes for å få mest mulig ut av materialene og mineralene de er laget av.
Her er kravspekket fra EU
EU har blitt enige om at må produsenter og importører må:
- Ha tilgang på reservedeler, som batterier og sikre en maksimal leveringstid for reservedeler.
- Ha tilgang til informasjon om reparasjon, vedlikehold og pris på reservedeler.
- Tilby muligheter for demontering ved bytte av deler, inkludert batteribytte.
- Ha en tålegrense for utilsiktet fall på 45 ganger, samt for støv og vannsprut og batterilevetid.
- Informere om minimum batterilevetid.
- Informere om hvor mye av produktet som er mulig å ombruke eller materialgjenvinne og hvor mye av produktet som er materialgjenvunnet.
- Ha brukermanualer tilgjengelige på en åpen nettside.
- Tilgjengeliggjøre informasjon om demontering for materialgjenvinning.
De nye kravene gjelder fra 20. juni 2025 og vil også gjelde i Norge, hvis det blir bestemt at de blir en del av EØS-avtalen.
Flere produkter kommer etter
Mobiltelefoner er først i rekken av EU-krav som vil bidra til å sikre at produktene som selges i Europa blir mer sirkulære og bærekraftige. Til grunn for arbeidet ligger Europakommisjonens forslag til ny økodesignforordning.
– Det vil gjøre det mulig å stille strengere krav til at produkter skal være miljømessig bærekraftige og være designet for en sirkulær økonomi. På sikt vil dette kunne gjelde veldig mange produkter. Flere produkter skal kunne brukes lenger, repareres enklere, ombrukes og materialgjenvinnes, sier Vikla.
EUs nye krav til økodesign og bærekraft handler om:
- Holdbarhet
- Pålitelighet
- Ombrukbarhet
- Mulighet for oppgradering
- Reparerbarhet
- Vedlikehold og istandsettelse
- Innhold av stoffer som gir grunn til bekymring
- Energiforbruk eller energieffektivitet
- Ressursforbruk eller ressurseffektivitet
- Innhold av materialgjenvunnet råvare
- Refabrikkering og materialgjenvinning
- Materialutnyttelse
- Klima- og miljøfotavtrykk
- Forventet avfallsgenerering
