Med en ny plattform tar Klarna opp kampen om influenserne.
– Muligheten til å velge blant tusenvis av produkter som jeg kan anbefale med ett klikk, gjør det enklere enn noensinne å gjøre reach om til inntekt, sier influenser og Fashion Director i Klarna, Emilia de Poret i en pressemelding.
Les også: Shein jobber med influensere for å påvirke TikTok-brukere til å kjøpe billigmote fra Kina
Les hele saken her
Amelia Liana er en av influenserne som samarbeider med Klarna. Hun har over 500.000 følgere på Instagram.
– Ikke bare er alle merkene jeg elsker på plattformen, men jeg har også oppdaget nye merker. Jeg elsker anbefalingssiden som foreslår moteplagg som de tror mitt publikum kommer til å like, sier Amelia Liana til Klarnas nettsider.
Selv om den nye løsningen gjør det enklere for influenserne å tjene penger på reklame, er ikke alle like begeistret.
– BNPL (Les: Buy Now Pay Later) er jo ikke noe nytt, men nå blir det satt i et annet system, sier Hans-Petter Nygård-Hansen, ekspert på teknologi og sosiale medier.
– Alle tiltak som motiverer, i parentes manipulerer, unge mennesker til å forbruke mer er dårlig nytt. Ikke er det bra for kloden, ikke er det bra for den enkeltes lommebok – foreldrenes kredittkort – eller deres mentale helse. De eneste som vinner på det er bedriftene selv og deres aksjonærer.
Nygård-Hansen mener markedsføringen har endret seg mye de siste årene. Der man før kunne se effekten av reklame på kassaapparatet kort tid etterpå, er det andre ting som måles i dag.
– Reklamen har endret seg fra å påvirke oss til å kjøpe, til å manipulere hva vi tenker og gjør. Til å endre vår adferd. I mange tilfeller til å manipulere oss til å oppføre oss som drittsekker i flokk. Eller til å kjøpe fryktelig mye ting vi ikke trenger eller har råd til. Ikke for å få oss til å føle oss bedre, men for å ikke føle oss dårligere. Ikke føle oss på utsiden, sier han.
Juliet Angus samarbeider med Klarna for å tjene penger på sin egen påvirkningskraft. Hun har over 300.000 følgere på Instagram.
– Med brukervennlig design, attraktive merkevarer, høy provisjon og betalte partnerskap, er Klarna-plattformen effektiv for innholdskapere som vil tjene penger på sin innflytelse, sier hun.
Nygård-Hansen mener kunnskapen om såkalte «mørke mønstre» er lav. Kort forklart er et «mørkt mønster» en brukeropplevelse som er designet for å påvirke brukere til å ta spesielle valg. I tilfellet Klarna inkluderer det et samarbeid mellom influensere, nettbutikker og Klarna selv. Målet er å påvirke følgerne til influenserne til å kjøpe flere produkter, og øke bruken av Klarnas løsninger for betaling, avbetaling og kreditt.
– Jeg har ikke sett noen indikasjoner på at folk er opplyst om hvordan algortimene fungerer. Det er mye som tyder på at selv ikke de som skriver algoritmene helt forstår hvordan de virker.
Nygård-Hansen mener satsingen til Klarna gjør det enklere for nettbutikker å etablere samarbeid med mange influensere på en gang.
– Influenserne får en unik tracking-kode som går hele veien tilbake til kassaapparatet. Det gjør at selskapene kan spore hvor salget kommer fra og betale kommisjon for det som selger best. Hvis man tenker seg at et selskap samarbeider med flere tusen influensere på en gang, og overlater til dem å lage kreativt og fristende innhold som markedsfører produktet i deres kanaler på en måte de selv vet at øker salget, er det lett å se for seg at forbrukerne vil bli utsatt for kjøpepress fra fryktelig mange influencere på en gang.
– Det kan raskt oppleves såpass overveldende og ikke minst overbevisende at det nærmest blir umulig å ikke kjøpe. Ikke minst fordi du kan utsette smerten det er å betale langt inn i fremtiden. Økonomisk prokrastinering satt i et kapitalistisk økosystem, hvis du vil.
Klarna sier det er opp til hver enkelt influenser om de vil være med på plattformen og at influenserne selv tar stilling til hvilke merker de ønsker å samarbeide med – og ikke. De presiserer at influenser-plattformen er åpen for alle nettbutikker – også de som ikke bruker betalingsløsningen til Klarna.
– Influensere er allerede en stor og viktig kanal for mange merkevarer i dag. Det er ikke vår sak å kommentere valgene til hver enkelt influenser, sier Jasmine Falk, Senior Communications Specialist i Klarna til Switch.
Hanne-Lene Dahlgren er kritisk til koblingen mellom influensere, merkevarer og muligheten for å handle på kreditt.
– Hvis det blir vanlig praksis at betalingsutsettelser blir brukt som argument for å kjøpe i sosiale medier, så er vi på skikkelig feil vei hva gjelder bærekraftig forbruk og privatøkonomi.
Dahlgren er en av de største grønnfluenserne i Norge. Hun har over 64.000 følgere på Instagram og er med-gründer av Team Tomorrow, et management for influensere som ønsker å bidra til bærekraftig utvikling.
– Det vil kunne skape store problemer for enkeltpersoner. Jeg håper de influenserne som blir med på det trekker seg når de forstår hva de bidrar til.
Hun er tydelig på at influensere har stor påvirkningskraft. Derfor er hun er opptatt av å bruke makten sin til noe positivt.
– Når vi i Team Tomorrow sier nei til Gildes produkter, fordi de ikke har et eneste produkt som er godkjent av Dyrevernalliansen, så betyr det at det blir litt vanskeligere for Norges største kjøttprodusent å pushe nye produkter i sosiale medier, siden de fleste matprofilene i Norge er hos oss. Ved å si nei til å reklamere for fast fashion, påvirker det salget til kjedene. Når vi ikke vil pushe forbrukslån, så er det færre mennesker som får reklame for akkurat det, sier Dahlgren.
– Det er en slags forbrukermakt på speed, og det er nettopp det vi trenger.
Foreløpig er grønnfluenserne i undertall. De siste årene har stadig flere annonsører investert tungt i influenser-samarbeid for å øke salget av sine produkter. I 2022 er det globale markedet for influenser-reklame estimert til over 160 milliarder kroner – en økning på hele 100 milliarder på bare tre år.
I følge Klarnas egne undersøkelser sier hele 49 prosent av forbrukerne at de stoler på anbefalinger fra influensere når de skal kjøpe et produkt. Det bør de slutte med, skal vi tro Anja Bakken Riise. Hun er leder i Framtiden i våre hender.
– Målrettet markedsføring mot barn og unge gjennom influensere har vist seg som en enorm driver for kjøpepress av spesielt fast fashion-produkter mot en sårbar forbrukergruppe. Forbrukertilsynet har tidligere uttalt at det stadig blir vanskeligere å skille innhold fra reklame når selskaper bruker influensere som en del av sin markedsføring, sier Bakken Riise.
Hun er bekymret for at koblingen mellom influenserpåvirkning, enkel kreditt og avbetaling gjør at flere havner i luksusfella.
– Det er åpenbart en fare for at lett tilgang til kreditt både gir unødvendige impulskjøp, og fører til at unge forbrukere kjøper over evne. For Klarna kan det være fristende å skaffe seg nye unge kunder, men bærekraftig er det ikke.
I følge Klarna betaler 96 prosent av de norske brukerne enten direkte eller med faktura innen 30 dager. De forteller at de har gjennomført flere produktforbedringer det siste året, for å styrke forbrukerbeskyttelsen i kredittmarkedet.
– På kort tid har vi sett meget gode resultater, med blant annet mer enn en halvering av prosentandelen forsinket fakturabetaling blant norske Klarna-kunder, sier Jasmine Falk.
Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet. Hun sier de ikke har nok kunnskap om sammenhengen mellom influensermarkedsføring og betaling på kreditt, men mener Klarna bør sørge for at deres betalingsløsning ikke brukes av butikker som ikke respekterer forbrukernes rettigheter.
– Forbrukerrådet har sett mange eksempler der forbrukere kjøper varer i tro om at de handler fra en norsk butikk, men der de i realiteten importerer varer fra utenfor Europa og ikke får samme mulighet til retur og angrerett. Generelt mener vi at Klarna som en så stor aktør bør sørge for at deres betalingsløsninger ikke brukes av useriøse nettbutikker. Dersom butikkene i tillegg markedsføres via influensere, så gjelder vanlige krav til merking av annonser, sier Blyverket.
Hun er kritisk til hvordan store kommersielle aktører utnytter persondata i sanntid for å påvirke mer effektivt.
– Tilgang på sanntidsdata gjør det opplagt enklere å tilpasse markedsføringen, slik at den får større effekt. Dette er grunnleggende ikke noe nytt, men gjør det enklere å påvirke og manipulere forbrukere.
– Det er vanskelig å vurdere om dette øker sannsynligheten for impulskjøp. Som nettkunde har du uansett angrerett og skal kunne returnere varen i løpet av 14 dager, dersom du handler fra et EØS-land.
I følge Jasmine Falk tar Klarna persondata og sikkerhet på største alvor. – Klarna behandler personopplysninger med største forsiktighet og i samsvar med GDPR, sier hun.
Selv om Hans-Petter Nygård-Hansen er kritisk til influenser-satsingen til Klarna, trekker han fram at de er en europeisk aktør som noe positivt. Han mener det er lettere å jobbe med selskaper på en armlengdes avstand enn for eksempel kinesiske selskaper som opererer under helt andre forhold.
– Klarna er en europeisk aktør som i mye større grad spiller på transparens og åpenhet sammenlignet med kinesiske aktører, så det er på den positive siden. Det er mye enklere å holde Klarna ansvarlig for sine handlinger, enn det er med TikTok. Ikke minst når regjeringen vår har skrevet under på at vi ikke skal kritisere kinesiske interesser.
