Det sier Tonje Ørnholt, leder for investeringer i Oslo Business Region. Hun har gjennomført en analyse av alle investeringene i europeiske oppstartsbedrifter i fjor.
I 2021 opplevde startup-miljøet i Oslo en kraftig vekst i investeringer, men i fjor var det slutt. I følge tall fra Dealroom, en global database over investeringer i startups, falt investeringene med over 2,2 milliarder kroner i fjor – fra 16,3 til 14,1 milliarder. På ett område er det imidlertid fortsatt en positiv utvikling.
Klimainvesteringene i Oslo økte fra 1,6 til 2,5 milliarder kroner i fjor.
Ørnholt mener det er et tydelig signal om hva investorer ser etter i tøffe tider.
– I alle utfordringer finnes det store muligheter. De som har løsninger som tar tak i et av de store problemene, vil oppleve at det er lettere å finne investorer enn andre. De som lykkes kommer til å få kjempestor betydning og bli viktige selskaper i fremtiden, sier Ørnholt.
Skal løse klesproblemet for barn
Stas er en av de startupene som er på pengejakt i tøffe tider. De jobber med en løsning på klima- og miljøproblemene i klesbransjen.
Tekstilindustrien står for 8 prosent av de globale klimautslippene, er verdens nest største vannforbruker og slipper ut en halv million tonn mikroplast hvert år. Overforbruk og overproduksjon er de viktigste årsakene til problemene i bransjen.
Stas fokuserer på de som vokser fra klærne sine aller raskest. Bare i Norge blir det født over 50.000 barn i året, og i følge Stas vokser et barn ut av hele åtte størrelser i løpet av ett år.
For å redusere behovet for kjøp og kast av klær til de minste, har de laget en abonnementstjeneste for barneklær og -utstyr. Den skal forlenge levetiden til produktene de leier ut, samtidig som kostnadene for nybakte foreldre blir lavere og klima- og miljøavtrykket går ned.
«Jeg tror det ligger tonnevis av babyklær i boder og skap i de tusen hjem som bare venter på å bli møllspist»
Nå er Stas midt i en investeringsrunde. Foreløpig har de hentet inn to millioner kroner.
– Det er stor interesse, men et tøft marked. Som gründer må man forvente å spørre 100 investorer, så får man kanskje to ja. Mye handler om å treffe riktige personer, til rett tid, så man trenger også litt flaks, sier Amanda Røsstad-Larsen, som er daglig leder og medeier i Stas.
70 prosent kvinnelige investorer
Hun forteller at de har jobbet med Stas som et pilotprosjekt ved siden av andre jobber i noen år. Da de fant ut at det var et marked for tjenesten, bestemte de seg for å hente kapital for å satse for fullt.
«Det er ikke ukjent at det er flest menn som investerer, men hos oss er nesten 70 prosent av investorene damer»
— Vi håper på å hente inn 2,8 millioner i investeringer. Vi har dialog med flere som er interessert, så vi tror vi kommer i mål, sier Røsstad-Larsen.
Hun mener de fleste er kjent med at risikoen er høy når man investerer i startups, spesielt i usikre tider. Likevel opplever hun at de har truffet et behov hos en annen gruppe, enn de som vanligvis investerer i teknologiselskaper.
– Det er ikke ukjent at det er flest menn som investerer, men hos oss er nesten 70 prosent av investorene damer. Det skyldes nok at mange kjenner seg igjen i problemet vi løser og at de ser verdien av en tjeneste som gjør det enkelt å løse utfordringene mange opplever knyttet til barneklær, økonomi og bærekraft.
TV-profil på eiersiden
En av de som kjente seg igjen er TV-profil og fysiker Selda Ekiz. Hun har gått inn på eiersiden i selskapet. Som småbarnsmor har hun opplevd hvordan det er å rote seg bort i en jungel av babyklær.
– Vi kjøpte en del nytt, noe brukt, arvet litt og fikk i tillegg mye babyklær i gaver. I løpet av få måneder satt vi igjen med en stor haug med alt for små babyklær. Mye av det rakk vi kanskje bare å bruke en gang eller to, sier Ekiz.
Hun mener mange av tjenestene som bygger på delingsøkonomi krever at brukerne er aktive og tilgjengelige for å få ting til å gå rundt.
– Stas har egne folk som tar seg det viktigste, slik at du omtrent ikke trenger å tenke på noe annet enn hvilke størrelser du vil ha tilsendt i neste klespakke. Hvis babyen din plutselig vokser fra 62 til 68 på en uke, er det bare å bytte, sier hun.
Tonje Ørnholt i Oslo Business Region forteller at det var en dobling av investeringer innenfor bærekraftig mote i fjor og trekker frem Tise som et eksempel.
Hun trekker frem energi som det feltet som virkelig har skutt fart etter at krigen i Ukraina utløste strømkrisen i Europa, og ser store muligheter for startups som jobber med miljø- og naturkrisen, helseutfordringer og eldrebølgen.
Tvinger investorene i grønn retning
Selv om investorene er viktige, er det også andre faktorer som påvirker utviklingen i startup-verden. Nye krav, reguleringer og satsinger fra myndighetene er viktige drivkrefter.
– Det kommer nye krav fra EU som nærmest tvinger investorene til å fokusere mer på klima og miljø. Her hjemme har kommunen og regjeringen ambisjoner om å bygge Oslo som grønn hovedstad. Det finnes mange strategier, innovasjonsdistrikter og andre tiltak som skal gjøre Oslo til en god by for dem som vil starte grønne selskaper, sier Ørnholt.
Det er spesielt internasjonale investorer som har fått øynene opp for norske klimasatsinger. Over 78 prosent av investeringene i fjor kom fra internasjonale investorer.
– Potensialet for ytterligere økning i investeringer i klima og miljø er stort i Norge. Vi ser allerede en stor økning i amerikansk og asiatisk kapital som satser på klima og miljø i Europa. Den samme trenden gjelder for Norge, men vi mener det er et stort potensiale i å få flere av disse pengene til norske startups.
Balanse i livet
Ørnholt forteller at interessen for startup-miljøet i Oslo er voksende – også blant gründere i andre land.
Den store interessen skyldes at den norske økonomien er solid, men Ørnholt trekker også frem den nordiske modellen i arbeidslivet.
– Mange vil ha bedre balanse mellom jobb og privatliv. De vet at man lever ganske godt her, og setter pris på nærheten til natur, fjord og den spennende utviklingen i mat- og kulturlivet. Disse tingene er viktig for folk, for når det kommer til lønn kan ikke Oslo konkurrere med de store byene i Europa.
