I følge McKinsey havner klær til en verdi av 460 milliarder dollar i søpla hvert år. Det store verditapet skyldes overproduksjon av klær som aldri blir solgt og overforbruk av klær som kastes lenge før de går i stykker.
– Fra et finansielt synspunkt er det for billig å produsere klær og tekstiler som skader miljøet og samfunnet rundt oss, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.
– Vi må begynne å sette en pris på kostnadene klær lager for miljøet og samfunnet under hele verdikjeden – fra design til de er ferdig brukt og skal kondemneres, resirkuleres eller gjenbrukes.
De siste årene har ultrafast fashion blitt et globalt fenomen. Ved å drive rovdrift på ansatte, ta i bruk billige plastmaterialer, persondata og AI-drevet design har Shein bygget seg opp som verdens største forhandler av billigmote. I fjor solgte de klær på nett for over 150 milliarder kroner.
Les også: Slik utnytter Shein TikTok for å selge billigmote til norske tenåringer
Les hele saken her
Saltvedt tror ikke Shein får fortsette slik i fremtiden. Hun mener produsentene må ta et større ansvar for valg av materialer, produksjonsmetoder, gjenbruksmuligheter, transport og innsamling av brukte klær.
– De reelle kostnadene et plagg lager for samfunnet og naturen i hele verdikjeden, må bakes inn i prisen og produsenten må tillegges økt ansvar for produktet fra vugge-til-grav.
Linda Refvik, CEO i NF&TA, som er mote- og tekstilnæringens innovasjonsklynge, mener den norske motebransjen er klar for å ta ansvar, men understreker at det er komplisert.
– Det handler om flere ting. Innen design og produksjonsfasen trenger vi mer kunnskap om nye måter å designe klær på. Det må være bedre design, både når det gjelder passform og konstruksjon, men også produksjon og innkjøp.
Hyppige trend- og sesongvariasjoner i motebildet er en viktig grunn til overproduksjonen. Det gjør at mange av klærne som blir produsert går av moten før de er i butikken. Resultatet er at de aldri blir solgt.
– Det må bli færre kolleksjoner med færre styles og klær som varer lenge og tåler å bli bruk. Det handler om å lage klær folk kjøper og bruker gang på gang. I tillegg tror jeg det må reguleringer til, sier Refvik.
Det er også Regjeringen enig i. De har nylig satt ned et utvalg som skal utrede hvordan et utvidet produsentansvar for tekstiler skal fungere i Norge. Et produsentansvar betyr at produsentene må ta det økonomiske og organisatoriske ansvaret for håndtering av produktene de selger gjennom hele verdikjeden.
Les også: Nå kommer lovene som vil endre motebransjen
Les hele saken her
– Vi mener det må innføres en miljøavgift på klær som gjør at kvalitet og levetid på klærne øker, og mindre kastes, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, som sitter i det regjeringsoppnevnte utvalget.
– Blir kleskjedene pålagt å prise inn den kostnaden som i dag betales av underbetalte arbeidere og av miljøet, vil det bli slutt på at forbrukere tilbys kolleksjon på kolleksjon av syntetiske klær til kunstig lave priser, sier hun.
– Internasjonale undersøkelser viser at en stor andel av klærne som blir solgt, sjelden eller aldri blir brukt. Hva må til for å stoppe overforbruket av klær?
– Jeg tror at klær må koste mer. Det er for billig i dag. Det er for lett å kaste klær når du ikke har betalt noe særlig for dem, sier Linda Refvik.
Hun understreker at det er for lite kunnskap om hva som gjør at vi tar vare på noen klær, mens vi kaster andre. Det jobber klesforskerne på Oslo Met med å finne ut av. I forskningsprosjektet Wasted Textiles har de nylig avdekket at 2 av 3 klesplagg som nordmenn kvitter seg med ikke er ødelagt.
– Hvorfor i all verden skal vi damer tro at vi må ha en ny kjole hver gang vi skal på fest? Det er selvfølgelig bare tull. Hvorfor må vi eie alle klærne vi bruker?
Det spør Thina Saltvedt, som mener det er behov for flere holdningskampanjer som gjør det til mote å kjøpe færre klær. NF&TA ønsker å starte et eget opplysningskontor.
– Forbrukeren mangler kunnskap og informasjon for å ta riktige valg. Derfor tror vi at et opplysningskontor for tekstiler er et viktig virkemiddel, sier Refvik.
Anja Bakken Riise mener det blir feil å legge ansvaret for overforbruket på kundene.
– Her må vi plassere hovedansvaret der det hører hjemme! Det viktigste vi gjør for å redusere folks klesforbruk er å tvinge bransjen til å stanse sin overproduksjon. Vårt høye forbruk er uløselig knyttet til overproduksjonen fra bransjen, det massive reklametrøkket vi utsettes for og de kunstig lave prisene vi møter når vi går i butikken eller klikker oss inn i nettbutikken, sier hun.
Allerede i 2025 må Norge ha en nasjonal ordning for separat innsamling av tekstiler, for å levere på kravene fra EU. Det betyr at vi trenger et innsamlingssystem som gjør det like lett for folk å levere inn klær som å kaste dem i søpla. Thina Saltvedt foreslår å innføre en egen innsamlingspose.
– Husstandene kan få utdelt egne innsamlingsposer til klær som kan gjenbrukes – og til de som skal resirkuleres. Så får det bli opp til hver og enkelt hva som er utslitt. Her bør det komme jevnlige påminnelser og informasjon om minimum-standarder for hva som er akseptabelt for gjenbruk og gjenvinning for å hjelpe folk på vei, sier hun.
– Systemene for innsamling av tekstiler for både gjenbruk og gjenvinning må styrkes og forenkles. Norge må ha en helhetlig og nasjonal løsning for sortering av klær og tekstiler i et moderne og effektivt sorteringsanlegg. Dette kan bidra til å etablere en enda mer bærekraftig verdikjede. I tillegg må kundene vite hvor de skal handle gjenbruk og det må være lønnsomt å drive med gjenbruk, sier Linda Refvik.
Les også: Dette vil politikerne gjøre for å få slutt på overforbruket i motebransjen
Les hele saken her
– Det viktigste er å stimulere til et mer velfungerende bruktmarked for klær i Norge, slik at vi ikke sender 97 prosent av de brukte klærne til utlandet. Vi vil blant annet at momsen skal kuttes på reparasjon, og på bruktsalg slik at det blir billigere å kjøpe brukte klær, sier Anja Bakken Riise.
Selv om utfordringene som må løses i bransjen er store, er det ingen grunn til å vente med å ta grep for kundene. Det enkleste man kan gjøre er nemlig å bruke de klærne man har lenger i stedet for å kjøpe noe nytt.
