På onsdag var det visning av Norwegian Trash Collection AW22 – kleskolleksjonen som nordmenn har kvittet seg med. 11 modellaktivister tok i bruk Karl Johan som sin catwalk og gikk hele veien til Stortinget for å starte en debatt om overproduksjon og overforbruk av klær.
Hvert år blir det produsert over 100 milliarder klesplagg. 30 prosent av dem blir aldri solgt, mens opptil 40 prosent av klærne som blir solgt, sjelden eller aldri blir brukt. Resultatet er at klær til en verdi av 460 milliarder dollar havner i søpla.
Switch stilte politikerne til veggs med spørsmål om hva de vil gjøre for å få slutt på overproduksjon, overforbruk og meningsløs kasting av brukbare klær.
Mathilde Tybring-Gjedde, Høyre
1. Hva vil Høyre gjøre for å få slutt på overproduksjonen av klær?
Jeg mener man må stille krav om at klesbutikkene skal være åpne om hvor mye klær de kaster, slik at man kan legge press på de som kaster mye. Det bør være lettere for klesbutikkene å gi klærne videre til gjenbruksmarkedet også bør man nærmest forby det at noen ødelegger klær som faktisk er brukbare.
2. Hva vil Høyre gjøre for å få slutt på overforbruket av klær?
Det er lettere å regulere produksjonen av klær enn hver enkelt forbruker, men bedre miljømerking er et tiltak også handler det egentlig om å ansvarliggjøre forbrukerne også. Hvis du har 360 plagg i snitt i klesskapet, kanskje man ikke skal kjøpe mer. Også vil jeg tro at hvis man begynner å regulere produsentene, så produsentene må betale mer for de klærne de produserer og selger i Norge, så vil det også bety at man får ned noe av overproduksjonen.
3. Hva vil Høyre gjøre for at det skal bli enklere for folk å ombruke klærne sine – i stedet for at de kaster 2 av 3 brukbare klesplagg rett i søpla?
Om to år bør vi ha et system i alle kommuner hvor man kan sortere ut tekstilavfall, så det blir lettere å sende det rett til gjenbruksmarkedet – eventuelt til gjenvinning, men først til gjenbruk. Det er et system man mangler i dag, så det er mye lettere for folk å kaste det rett i søpla enn å sortere det ut. Så det viktigste vi kan gjøre er å få på plass infrastruktur slik at folk faktisk har mulighet til å gjenbruke klærne sine.
Det krever innsats nå. Vi er på etterskudd for å få det til. I dag har vi ideelle aktører som er ansvarlig for mye av dette, men nå må Staten sammen med kommunene lage en plan for hvor mange gjenbruksstasjoner man skal ha, hvordan sorteringsløsningen skal være – og ikke minst om vi skal ha gjenvinningsanlegg for klær i Norge. Skal vi det, så må det planlegges for nå.
Linda Monsen Merkesdal, Arbeiderpartiet
1. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å få slutt på overproduksjonen av klær?
Overproduksjon er noe som både går på produsentene og importørene. Det må vi ta med oss når vi jobber med et produsentansvar. Vi produserer jo ikke så mye her i Norge, men vi importerer, så det må ligge et ansvar hos dem, for når det kan lønne seg å kaste 30 prosent av det man har tatt inn, så er vi på helt feil kurs. Derfor er vi nødt til å se på hva den arbeidsgruppen som nå jobber med produsentansvar kommer med, men det må koste mer å kaste. Det er jo sånn at forurenser skal betale, så her må vi se på hva forurenser skal betale for.
2. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å få slutt på overforbruket av klær?
Vi er nødt til å ha gode opplysningskampanjer inn mot forbrukerne. Det holder ikke med en engangsepisode på en TV-kanal, så det er noe vi må jobbe aktivt med for å få opp kunnskapen om hva et klesplagg inneholder. Får man kunnskap om hvordan et klesplagg blir produsert, vil det øke bevisstheten om hva forbrukerne faktisk tar inn i skapet sitt. Det er veldig få som har innsikt i hva som ligger bak hele den prosessen som skjer frem til klesplagget ligger i garderoben din.
3. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for at det skal bli enklere for folk å ombruke klærne sine – i stedet for at de kaster 2 av 3 brukbare klesplagg rett i søpla?
For det første må det være gode nok innhentingssystemer for å samle inn klærne. Vi har i dag etablert ordninger for sortering i husholdningene av ulike ting, så det finnes mange ideer fra både avfallsbransjen, butikkene, politikerne og forbrukerne som kan jobbe sammen om hvordan man kan samle inn. Så må vi også ta vare på ressursene som vi er nødt til å ha inn igjen. Regjeringen har ikke noe konkret å komme med her, men det finnes så mange muligheter så hvis vi klarer å gjøre det til at ressursen er verdifull å få inn, så tror jeg flere aktører kommer på banen og ønsker å samle inn. Det er ikke alltid nødvendig at det skal sterke politiske virkemidler til.
Lan Marie Berge, Miljøpartiet De Grønne
1. Hva vil MDG gjøre for å få slutt på overproduksjonen av klær?
Fast fashion finnes ikke i en bærekraftig verden. I dag er det kunstig billig å produsere klær fordi klesbransjen ikke må betale for miljøbelastningen klærne deres har – eller for skikkelig arbeidsforhold på tekstilfabrikkene. Det trengs tydelige rammer som gjør at det lønner seg å produsere grønt og i mindre volum, og at kleskjedene må ta ansvar for plaggene fra produksjon til de eventuelt blir kastet.
MDG vil derfor innføre en miljøavgift på klær, stille strengere krav til materialvalg som er snillere med miljø og helse, ha etablerte standarder for hva som regnes som bærekraftig for å unngå grønnvasking og å holde bedrifter som påfører samfunnet og miljøet negative belastninger økonomisk og juridisk ansvarlige. Den enorme plastbruken i klær er spesielt alvorlig. Det må bli mye dyrere og strengere regler for å bruke plast i klær.
At kjedene donerer vekk overskuddsklær er ikke bare bra, for da dumper de kostnadene over på gjenbruksaktører som må ta utgiftene ved å sortere, selge klær på nytt eller å kaste det som ikke kan brukes. Derfor er det viktig at regjeringen innfører en helhetlig og målrettet produsentansvarsordning som holder klesbransjen ansvarlig i hele livsløpet til klærne.
Kjedene kan overprodusere klær fordi tekstilarbeiderne ofte har dårlige arbeidsforhold. MDG vil derfor styrke åpenhetsloven og på sikt utarbeide et lovverk mot moderne slaveri som setter konkrete etiske krav og standarder til varer som selges i Norge og av norskregistrerte selskaper.
2. Hva vil MDG gjøre for å få slutt på overforbruket av klær?
Det må bli lettere å ikke kjøpe nytt. Vi må gjøre det lettere å drive bruktbutikk og fjerne de tungvinte reglene om registrering av varer. I dag betaler man dobbelt moms for brukte tekstiler, så MDG mener det er på høy tid at momsen på brukt fjernes. Det gjelder også for reparasjon og utleie.
Vi vil merke klærne med levetid, og utvide garanti og reklamasjonsrettighetene. Det må også lønne seg å satse på kvalitet og klær som kan tilpasses, slik at klærne kan brukes lenger og i ulike former.
Jeg tror veldig mange, kanskje særlig unge, kjenner på et enormt kjøpepress for å henge med på alle trendene som skifter hele tiden. Å redusere reklametrykket må derfor være et ledd i dette arbeidet. MDG vil stille krav til etikk og bærekraft for bedrifter som skal få reklamere for klær i Norge.
3. Hva vil MDG gjøre for at det skal bli enklere for folk å ombruke klærne sine – i stedet for at de kaster 2 av 3 brukbare klesplagg rett i søpla?
Det er flere spennende prøveprosjekter på gang for innsamling. Jeg tror det er viktig at det gjøres så enkelt som mulig så folk ikke skal falle for fristelsen til å kaste det i restavfallet. Sannsynligvis er det best med en kombinasjon av flere løsninger. En egen fargekodet pose slik man har for mat og plast, innsamlingsbokser ala de man har for elektrisk og at kjedene må ha innsamlingsbokser i butikkene kan være noen tiltak.
Regjeringen kan ikke leve med at norske klær, også helt brukbare, med stor sannsynlighet ender opp i kleskirkegårder i Atacamaørkenen, Kenya eller Chile. Det er et enormt miljøproblem og direkte urettferdig å dumpe vårt eget søppelproblem på andre land. Jeg forventer derfor at det er en prioritet for regjeringen å få til gode, transparente ordninger for innsamling og resirkulering.
Bransjen må bidra til å finansiere de gode løsningene vi trenger. «Forurenser betaler»-prinsippet må ligge til grunn. Vi ser for oss en løsning der kleskjedene må betale inn en sum per plagg, som brukes til å finansiere innsamling og gjenvinning. Da bør for eksempel syntetiske klær ha høyere avgifter siden de har større miljøbelastning.
Igjen er det å få ned volumene er helt nødvendig for at vi også skal kunne klare å håndtere klærne for reparasjon, innsamling og resirkulering på en bærekraftig måte.
Siv Mossleth, Senterpartiet
1. Hva vil Senterpartiet gjøre for å få slutt på overproduksjonen av klær?
Regjeringa er i gang, eksempelvis er det nedsatt en arbeidsgruppe hvor både næringen, ideelle aktører og myndighetene har gått sammen for å forberede innføringa av et utvidet produsentansvar. Det vil ansvarliggjøre produsenter og importører på en annen måte enn i dag når det gjelder håndteringen av klærne som kommer på markedet. Vi har ambisiøse mål for framtidas sirkulærøkonomi, og norske aktørers plass i denne.
2. Hva vil Senterpartiet gjøre for å få slutt på overforbruket av klær?
Å endre dagens forbrukeradferd er viktig for å unngå overbruk og kasting av klær. Senterpartiets grunnholdning er at klok vekst ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre. Derfor deltar vi på nettopp slike arrangement som Norway Trash Collection, fordi vi må øke folks bevissthet om konsekvensene dagens overforbruk har for klima og miljø.
3. Hva vil Senterpartiet gjøre for at det skal bli enklere for folk å ombruke klærne sine – i stedet for at de kaster 2 av 3 brukbare klesplagg rett i søpla?
Vi vil tilrettelegge for ny sirkulær industri som stimulerer til bruk av de ressursene vi allerede har. Norge har et enormt potensial til å bygge ny næring rundt gjenbruk, reparasjon og gjenvinning. Derfor ønsker Senterpartiet å se på endringer i dagens tilskuddsordninger, avgiftspolitikken, herunder redusert moms, og regelverk, slik at vi i større grad kan stimulere til mer sirkulærøkonomi.
Ola Elvestuen, Venstre
1. Hva vil Venstre gjøre for å få slutt på overproduksjonen av klær?
Vi må ha et produsentansvar som gjør at produsentene av klær får ansvaret for hele verdikjeden sin, slik at vi får regler som stiller krav til at man får slutt på den overproduksjonen som er der. Samtidig må man stille miljøkrav, men også krav til arbeidsforhold, hele veien fra råvarene og til klærne produseres.
2. Hva vil Venstre gjøre for å få slutt på overforbruket av klær?
Nummer 1 er at vi alle må være bevisst på at vi skal kjøpe klær vi bruker, at vi skal bruke dem lengre og at vi skal gjenbruke og ombruke. Ellers må vi gjøre det lettere å reparere klær, bytte inn og gjenbruke klær. Her må vi se på avgiftssystemet, særlig da på et momsfritak som gjør det rimeligere å velge disse alternativene. Også må vi huske å lære av andre. Se til de landene hvor dette er gjort – og se hvor godt det fungerer.
3. Hva vil Venstre gjøre for at det skal bli enklere for folk å ombruke klærne sine – i stedet for at de kaster 2 av 3 brukbare klesplagg rett i søpla?
Det må lages regler for dette så vi får en ordentlig innsamling av klær som faktisk kan brukes. Vi trenger en ordning der vi både får samlet inn de klærne som kan gjenbrukes, så en større andel gjør det, og ellers sikre at de andre klærne blir behandlet miljømessig riktig.
