— Rundt halvparten av befolkningen prøver vanligvis å tenke bærekraft når de handler, i hvert fall delvis. Men i år er det betydelig færre. Tallet er under 40 prosent, sier Ole Petter Nyhaug, kreativ leder og partner i Opinion.
Han har nylig gjennomført en representativ undersøkelse for NF&TA. Den viser at tøffe tider endrer hva vi er opptatt av. Nå er det pris og usikkerhet som styrer folks prioriteringer.
— Det er mindre bærekraftsfokus i år. Folk har andre ting å bekymre seg for, som inflasjon, rentehevinger, krig og uro i verden.
Likevel viser undersøkelsen at de fleste ønsker å bidra til økt bærekraft. Hele 8 av 10 sier de er villige til å endre forbruk og livsstil av hensyn til miljøet, men ikke alle har mulighet.
— De mest bærekraftsbevisste er godt voksne kvinner og de med høy utdanning – spesielt kvinner – i byene. De unge er ikke spesielt mer opptatt av bærekraft enn andre, tross medienes historier om det motsatte, sier Nyhaug.
Ikke lett å være forbruker
Nyhaug forteller at kun 45 prosent er villige til å endre atferd hvis det medfører praktiske eller økonomiske ulemper.
— Mange er forvirret, og vet ikke hvilke alternativer som er mest bærekraftige. Det gjelder mange ulike kategorier, ikke minst klær. Det er mye å sette seg inn i for folk.
Les også: Nå kommer lovene som vil endre motebransjen
Les saken her
— Ofte hører man motstridende beskjeder og forskningsfunn. Det er ikke enkelt å være vanlig forbruker som forsøker å ta bevisste valg i hverdagen. Noen gir opp rett og slett, og overlater ansvaret til myndigheter og produsenter, sier Nyhaug.
Undersøkelsen viser at økonomisk uro trumfer det meste. Det påvirker forbruket vårt raskt og direkte. Motivasjonen for gjenbruk og nøysomhet går fra skam til lyst og nødvendighet.
— I urolige tider blir vi mer opptatt av trygghet, økonomi og de nære ting.
Undersøkelsen viser at menn handler mer bærekraftig enn kvinner, selv om kvinner sier de er mer opptatt av bærekraft enn menn.
— Menn bruker totalt sett minst like mye penger som kvinner på å handle hvis vi tar med alt man bruker penger på, fra ny båt til en ny flaske shampoo. Men de handler i gjennomsnitt mer bærekraftig fordi de gjerne kjøper dyrere og mer varige ting, mens kvinner oftere handler små «bruk-og-kast» produkter som sesongvarer, klær, interiørartikler og lignende, sier Nyhaug.
— For å ta klær som eksempel: Kvinner shopper flere ting og oftere enn menn. De sier også oftere at de kjøper klær fordi de bare hadde lyst på noe nytt, eller ønsker sesongvariasjoner. Menn derimot, bruker i gjennomsnitt plaggene lenger og flere ganger, og venter med å kjøpe nytt til det gamle er utbrukt.
Nyhaug synes det er ganske interessant at de som sier de er mest opptatt av bærekraft, slett ikke alltid lever det ut i praksis.
For Nyhaug selv handler bærekraft om kvalitet, varighet og unngå sløsing. Han kjører ikke bil, har verken hytte, båt eller hobbyer som krever kjøp av ting. Lever så digitalt som mulig på alle måter, kaster lite mat, kjøper ikke billig dritt av noe som helst slag, unngår å kjøpe ting han ikke kan beholde i minst 10 år og kjøper sjelden nye klær før de gamle er utbrukt og hullete.
— Jeg er kanskje en av dem som ikke tenker mye på bærekraft, men likevel lever ganske bærekraftig. Men jeg reiser mer enn de fleste, og spiser mye rødt kjøtt. Hadde planeten stått i full brann, hadde jeg nok fortsatt grillet biff på flammene.
