– Vi ble overrasket over hvor god standard det er på klærne som blir kastet. Vi fant til og med mange helt nye klær som vi tok med oss hjem, fordi vi hadde lyst til å bruke dem selv, sier Anna Schytte Sigaard, stipendiat ved Oslo Met.
I snitt har nordmenn 359 klesplagg i skapet. Hvert femte plagg blir sjelden eller aldri brukt. Dessuten kjøper vi 23,5 nye klesplagg i året – omtrent 10 flere enn hva som er vanlig i resten av verden.
– Folk har flere klær nå enn tidligere og bruker dem mindre enn før. Et plagg kan fort bli liggende i skapet lenge, men hvis man bare bruker det to ganger så hjelper det ingenting.
Skambelagt å kaste klær
Hvert år selges det 80.000 tonn nye klær i Norge. Samtidig kaster vi 50.000 tonn. Analyser fra Mepex viser at minst halvparten av klærne vi kaster holder så høy kvalitet at de kunne ha blitt brukt på nytt.
– Alle vi har snakket med synes det har vært vanskelig å snakke om klærne de kaster. Det er skambelagt. Folk vet at de ikke burde kaste klær og synes det er vanskelig at de gjør det likevel, sier Schytte Sigaard.
Som en del av forskningsprosjektet “Wasted Textiles”, undersøker hun klær og tekstiler som havner i restavfallet til husholdninger, det vi kaster på gjenvinningsstasjoner og det vi leverer inn til tekstiltårnene til Fretex og UFF.
Hun sier det er mange ulike grunner til at vi kjøper og kaster så mye klær. At det har blitt så billig er en av dem.
– Folk som har dårlig råd, synes det er bedre å kjøpe noe som er billig. Da vet de at de ikke kan forvente så mye av klærne, og foretrekker heller å kaste dem etter kort tid og bli positivt overrasket hvis de varer lenge.
– Hva kaster vi mest av?
– Strømpebukser er verst. Vi har fått inn vanvittige mengder strømpebukser, som blir sett på som et engangsplagg av kvinner. De fleste forventer ikke at en strømpebukse skal vare mer enn en kveld – i alle fall ikke de tynneste nylonstrømpene.
Nylon er et eksempel på et plastmateriale som har revolusjonert deler av motebransjen. Bruken av plast i produksjon av klær er nøkkelen til utviklingen av fast fashion-industrien.
Les hele saken her
Under 1 prosent blir brukt på nytt
Prispresset begynte med bomull, men de siste årene har særlig polyester tatt over som et enda billigere og mer tilgjengelig materiale.
– Plast er så rimelig at produsentene kan produsere enda mer klær og selge dem enda rimeligere enn før, sier Schytte Sigaard.
Totalt blir det produsert over 100 milliarder klesplagg i verden hvert år. Under én prosent av dem blir gjenvunnet og brukt på nytt. Behovet for bedre løsninger for ombruk og gjenvinning er stort.
Haster å ta grep
Nå stiller EU krav til separat tekstilinnsamling i Norge innen 2025. Det betyr at kommunene har to år på seg til å bygge ut et system som sikrer at klær og tekstiler får en egen innsamlingsordning – slik vi er vant til med for eksempel plast, papir, glass og metall.
– Regelverket fra Europa kommer så raskt at vi er bekymret for at bransjen ikke skal klare å omstille seg i tide. For at bransjen skal være klare for det som kommer, trenger vi drahjelp fra den norske regjeringen, sier Gro Haram.
Hun er bærekraftsansvarlig i NF&TA, men understreker at det ikke er politikerne som skal gjøre jobben alene. For å komme i mål må klesindustrien ta grep i alle deler av verdikjeden.
– Vi må få på plass gode innsamlingsløsninger, sortering og gjenvinningsteknologi. Dessuten må man endre måten man designer og produserer klær på, sier Haram.
Anna Schytte Smigaard er enig.
– Det er supert med tekstilstrategien til EU, men den er ganske vag og lite konkret. Norge bør ta tak i den og sette i gang konkrete tiltak. Skal vi for eksempel bruke resirkulerte materialer, er det jo et spørsmål om hvor de skal komme fra, for det er ikke tilgang til nok resirkulerte materialer i dag. Derfor er det viktig at politikerne setter seg ned, ser på strategien og bruker det som et rammeverk for hva vi faktisk skal gjøre her i Norge.
– Hva med forbrukerne, har de et ansvar?
— Man må kjøpe klær man er glad i, for de vil man ta godt vare på. Mye av det vi får inn som er ødelagt, er klær folk beskriver som sin yndlingsgenser, som har fått en kjempeflekk og må kastes. Det er ikke nødvendigvis en genser til 2000 kroner i kashmir, men kan like godt være en akrylgenser fra H&M som eieren har blitt veldig glad i. Når man setter pris på klærne, bruker man dem mye og over lengre tid, sier Anna Schytte Sigaard.
