Hvert år ender 92 millioner tonn tekstiler opp som avfall. Det er et så stort problem at hele 60 prosent av lederne i motebransjen har planlagt eller allerede begynt å investere i sirkulære tiltak for neste år, i følge McKinsey’s State of Fashion 2022 rapport.
En av løsningene for å minimere avfall handler om å bruke opp alt materialet som blir til overs når man lager et plagg. Pauline Ader har nettopp fullført en master i klesdesign på KhiO og har utviklet metoden “CFYOW” – “Care For Your Own Waste”. Metoden handler om skape noe nytt av de ressursene som allerede finnes.
– Jeg skaper alltid klær av det jeg har, før jeg kjøper noe nytt.
– Når man syr et vanlig klesplagg blir det alltid stoffrester igjen, og ofte går de små delene rett i søpla. Det ønsket jeg å gjøre noe med og valgte å bruke ull og ulike tovings-teknikker for å koble sammen bitene av overskuddsmaterialer, for så å skape nye plagg.
Care For Your Own Waste
Metoden “CFYOW” er en fremgangsmåte delt opp i to deler. Del 1 er kalt “Standard Plagg” og handler om å skape plagg på den tradisjonelle måten. Del 2 handler om å utvikle plagg fra rester fra egen produksjon. Pauline Ader kaller det for konsekvens plagg. Intensjonen er alltid å bruke opp alt av stoffrester, for å slippe å kaste overskuddsmaterialer.
– CFYOW har når blitt måten jeg jobber på – jeg skaper alltid klær av det jeg har, før jeg kjøper noe nytt.
Den første CFYOW-kolleksjonen fra Pauline Ader består av en rekke iøyenfallende plagg i skarpe farger og spennende silhuetter. Stoffrester er en naturlig del av det tovede materialet, og er med på å skape en rød tråd gjennom hele kolleksjonen.
– Det meste av ullen jeg har brukt er overskuddsmateriale fra Oslo Mikrospinneri sin egen produksjon. Ull som har feil kvalitet til å lage garn, men som funker fint til toving.
Vil ikke kalle det bærekraftig
Selv om metoden Ader har utviklet er bedre enn å sitte igjen med stoffrester, legger hun ikke skjul på at det ikke er en 100 prosent bærekraftig løsning.
– Det er alltid konsekvenser knyttet til produksjon og det vi lager. For meg har det alltid vært viktig å utfordre meg selv designmessig, ved å reflektere over bransjen og hva vi egentlig kaller “bærekraftig”.
– Jeg vil understreke at jeg aldri kommer til å si at min kolleksjon er bærekraftig. Jeg synes det er ord som slenges rundt som hvilket som helst annet ord. Det skaper ofte misforståelser, ettersom at alle har ulike assosiasjoner til hva det egentlig betyr. Ingenting av det vi lager er bærekraftig, med mindre det kan graves ned i jorden og bli til jord. Alt har en konsekvens. Til og med mine “Konsekvens Plagg” har en konsekvens.
Ader forteller at hun kommer til å fortsette å jobbe med restmaterialer og prøver å se positivt på fremtiden som designer, selv om den kanskje ikke alltid ser like lys ut.
– Rollen som designer er i endring, men uansett hvor langt vi kommer med teknologi tror jeg det alltid er noe vi kan bidra med som en robot ikke kan.
Skal vi komme bort fra avfallshaugen, mener Ader det må skje endringer i samfunnets etablerte handlevaner og fast fashion.
– Jeg forstår at folk velger å kjøpe fast fashion, fordi det er ofte billigere enn å kjøpe brukt. Personlig synes jeg det bør bli dyrere å produsere klær med dårlig kvalitet ettersom det har store konsekvenser for både mennesker og miljø, men da må det også bli billigere å kjøpe brukte klær, i tillegg til å reparere dem.
Hun ønsker å skape klær av kvalitet og er veldig opptatt av at man som aktør i klesindustrien bør være transparent på alle områder.
