– Her er noe av det jeg fant i søpla utenfor bruktbutikken. Jeg skrapte så vidt i overflaten faktisk. Ok, på tide å gå gjennom det. Se her. Den har fortsatt prislappen på, sier Anna Sacks (31) i en video på TikTok.
Sacks har tidligere jobbet som analytiker i en investeringsbank, men har nå blitt dumpster driver og miljøaktivist på full tid. På TikTok-profilen @trashwalker viser hun frem hva hun finner når hun endevender containere utenfor butikker og kjøpesentre.
Kleskjedene kaster store mengder ubrukte klær
I følge en ny rapport fra Framtiden i våre hender kvittet kleskjeder seg med minst 825 tonn usolgte klær i Norge i fjor. Kartleggingen er gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse, men tallgrunnlaget er mangelfullt og tallet på klær som kastes er sannsynligvis mye høyere.
Uansett er det ingen tvil om at det kastes enorme mengder klær i alle deler av verdikjeden – og mye av skylda for overforbruket er det fast fashion-aktørene som får.
De siste årene har kinesiske Shein vokst frem som et symbol på overforbruk. Ved hjelp av en sofistikert markedsføringsmotor, et automatisert designsystem og lavtlønnede tekstilarbeidere kan Shein på få dager designe tusenvis av nye klesplagg til ekstremt lave priser og målrette dem mot millioner av brukere.
Shein – et ultrafast fashion fenomen
I fjor solgte de klær for over 150 milliarder kroner. Det er en økning på 60 prosent fra året før. Shein-appen ble lastet ned 157 millioner ganger og var den mest nedlastede shopping-appen i USA. I april ble Shein verdsatt til 100 milliarder dollar. Det er fire ganger mer enn H&M-konsernet.
– Ultrafast fashion er et superattraktivt produkt. Det leverer på et menneskelig behov om å ville se bra ut og fornye seg. For en 15-åring vil det nesten alltid oppleves som viktigere å få tak i billige klær som leverer på deres behov om å se bra ut akkurat nå – enn langsiktige hensyn til klima og miljø, sier Babak Behrad, han er strategisk rådgiver i kommunikasjonsbyrået Trigger.
Les også: Som mor til tre tenåringer blir jeg vettskremt av det
Les hele saken
En av de aller største markedsføringssuksessene til Shein er såkalte #sheinhauls. Et konsept som handler om at kundene til Shein åpner pakkene med klær når de kommer i posten og deretter viser frem hvert enkelt plagg etter hvert som de prøver dem. Alt filmes og legges ut på TikTok under hashtaggen #sheinhauls.
Konseptet ble etablert ved hjelp av kjente profiler og influensere med store fanskarer, men har etter hvert etablert seg som et trendfenomen som «alle» har kastet seg på. Bare siden Switch skrev om det for noen måneder siden har antall visninger på hashtaggen økt med hele 1,8 milliarder visninger – fra 6 til 7,8 milliarder totalt.
#Trashhauls – en protestbevegelse under oppseiling
Nå ulmer det under overflaten. Miljøaktivister og dumpsterdivere har begynt å bruke Shein sin egen medisin for å markere motstand mot overforbruk og fast fashion. Den siste tiden har hashtaggen #trashhauls vokst frem under radaren. Foreløpig er det et stykke frem, men med 3,4 millioner visninger er protestbevegelsen på vei opp.
Akkurat som Shein hauls handler trash hauls om å vise frem nye klær til andre TikTokere. Forskjellen er at klærne ikke er kjøpt fra Shein, men funnet i containere utenfor butikker, som har kastet dem. Produktene viser de frem på TikTok som en protestaksjon mot overforbruket – som Shein har blitt det fremste eksempelet på.
– Hver trend har sin egen mottrend. At det kommer en mottrend til ultrafast fashion kan man ta for gitt, sier Babak Behrad.
Han mener mange av suksessfaktorene til ultrafast fashion er vanskelig å konkurrere mot for en ren forbrukerbevegelse.
– Hvor mye penger som ligger bak, hva som finnes av strukturell støtte og hvor enkelt det er å få tilgang til produktene er avgjørende for om man klarer å etablere en varig trend. Når man konkurrerer med en industri som har milliardinteresser i ryggen er det ikke lett å lykkes for miljløaktivister, sier Behrad.
Behard mener politiske reguleringer er løsningen for å bekjempe problemene i moteindustrien.
– Motkulturer og forbrukerbevegelser kan være en spydspiss som setter agendaen og får oss til å tenke oss om, men de er helt avhengige av å ha politiske interesser i ryggen for å skape varige endringer. Skal aktivistene ha noen sjanse må de få politisk hjelp i form av reguleringer som gjør det dyrere å selge produkter som forurenser, sier Behrad.
Dystre spådommer til tross. Motkulturen lever fortsatt i beste velgående i sosiale medier. Hashtaggen #dumpsterdiving har hele 2,8 milliarder TikTok-visninger – og Anna Sacks har ingen planer om å gi opp sin motstandskamp.
