Studien, som ble gjennomført som et samarbeid mellom Klimapsykologene og NF&TA pågikk fra november 2022 til april 2023. Resultatene viser at ingen av elevene hadde særlig kunnskap om hva bærekraftige klær er.
– Hele gjengen manglet grunnleggende kunnskap om bærekraft som begrep og verdi.
Det sier Ragnhild Nilsen, klimaklimapsykolog med doktorgrad i innovasjon, når hun legger frem forskningsresultatene på Arendalsuka.
Som ansvarlig for prosjektet ble hun overrasket over det lave kunnskapsnivået blant ungdommene. Hele 98 prosent hadde aldri stilt seg spørsmål som hvor t-skjortene de kjøper er produsert, under hvilke forhold de er resirkulert eller hva slags klimaavtrykk de legger den igjen etter seg. Kun 2 prosent visste at polyester var laget av plast.
– De unge sier de bruker de samme klærne ofte, men undersøkelser av atferd dokumenter at 7 av 10 plagg bare blir brukt 3–5 ganger før de kastes.
Funnene fra forskningsprosjektet bekreftes av andre undersøkelser som viser en nedadgående trend, når det kommer til klima- og miljøengasjement blant unge.
– Så jeg en plastpose på gaten før, så plukket jeg den opp. Jeg hadde ikke gjort det samme nå, sier Elise Sandvik.
Den 22 år gamle bodøværingen sier til NRK at hun ikke føler klimaengasjementet like sterkt som for noen år tilbake. I følge Ung-undersøkelsen til Opinion er hun ikke alene om det.
Klima og miljø er den enkeltsaken som faller mest i engasjement hos folk mellom 15–25 år.
I 2020 sa 47 prosent av de unge at de støttet og var mest engasjert i spørsmål om miljøvern og klima. I 2023 er samme tall gått ned til 31 prosent – en nedgang på hele 16 prosent.
– Klima og miljø er den saken som de unge har minst tro på at vil forbedre seg de neste ti årene. Seks av ti tror at planetens tilstand vil forverre seg. Bekymring, frykt og sinne er det som best beskriver hva de føler. De har prøvd å bidra til forandring, men de opplever ikke å nå helt frem. Det ligger en frustrasjon i bunnen her, sier Vilde Vågsland, seniorrådgiver i Opinion, til Alltinget, som var først ute med å omtale resultatene i Ung-undersøkelsen.
I følge forskningen til klimapsykolog Ragnhild Nilsen er noe av problemet at de unge ikke vet hva bærekraft er.
– Hvorfor får vi ikke mer opplæring i bærekraft på skolen, hvis det er så viktig? spurte ungdommene Nilsen snakket med.
Forskningen viser at de ikke vet hva bærekraftige klær er eller hva som skjer med klærne når de blir kastet. De kan ingenting om lover og regler for produksjon av tekstil og de kjenner ikke til noen kule influensere på deres egen alder som er opptatt av bærekraftige klær. I stedet ga de tydelig beskjed om at de synes merkeklær er viktigere enn bærekraft.
– Hvorfor bør vi reparere klær når vi kan kjøpe nytt? var et av mange spørsmål som gikk igjen fra ungdommene.
I want more!
Nilsen forteller at norsk ungdom heller ikke har fått med seg debatten om Shein, det kinesiske ultrafast-fashion-fenomenet, som har fått massiv kritikk for å produsere miljøskadelige klær under ulovlige arbeidsforhold.
– Kinesiske Shein lager billigmote av mikroplast, under ulovlige arbeidsforhold, uten at norsk ungdom reagerer. Tvert i mot, ungdom kjøper mengder. Selfie-effekten forsterkes og kjøpsavhengigheten utvikles – I want more, sier Nilsen.
Les også: Shein markedsfører kinesisk billigmote til 400.000 norske barn på TikTok
Les hele saken her
Hermer etter vennene våre
Nilsen har gått i dybden på hva som skal til for å få unge mennesker til å bli mer opptatt av hva klærne inneholder, men også hva som skal til for at flere skal velge gjenbruk, bytte, leie og reparasjon av klær.
Hun trekker frem tre sentrale ingredienser fra forskningen, som hun mener er oppskriften på å få unge mennesker til å endre holdninger og atferd.
– Vennene våre er viktig. Hva sier gjengen? Hva gjør de? Hvis vennene min gjør det, vil jeg gjøre det samme. Vi trenger også eksempler. Noen må vise meg at det er kult. Hvorfor gjør du det? Skal jeg også? Vi hermer. Involvering er den siste ingrediensen, og det får de gjennom mye av det som skjer på skolen og i klassen, sier Nilsen.
Samskaping og lover
For å skape varig endring, er det imidlertid ikke nok at ungdommene ønsker det. Nilsen trekker frem viktigheten av samskaping i moteindustrien og lover og reguleringer fra myndigheter, som avgjørende.
– Innovasjon Norge og innovasjonsklyngene innoverer, undersøker og forsker på å få de som driver med fashion for å få dem til å gjøre noe annet – og kanskje finne opp noe helt nytt. Så kommer staten inn og sier at de skal kjøre bedriftene på klimaregnskap og at de kommer til å undersøke hvordan de driver sin virksomhet. Kanskje kommer det til å å bli forbudt, fordi staten har vedtatt en åpenhetslov, som gjør det mulig for forbrukere å spørre hvem som har laget skjorta mi? Hvor langt har den blitt transportert? Om det finnes lik i lasten?
Nilsen håper utviklingen vil føre til at det blir færre lik i lasten til moteindustrien i årene som kommer. I stedet håper hun å oppdage andre ting når hun stiller spørsmål til klesprodusentene.
