I 2021 reddet dagligvarebutikkene rundt 30.000 tonn mat. Det mest effektive tiltaket for forhindre matsvinn i butikkene er å sette ned prisene på varer som snart går ut på dato.

– Butikkene har nedpriset og solgt cirka 25.200 tonn mat. Det tilsvarer 84 prosent av all maten butikkene reddet i 2021, sier Aina Stensgård, forskningsleder i Norsus.

Til tross for forbedringer de siste årene, kastet dagligvarebutikkene fortsatt 62.000 tonn mat i 2021. Switch har testet hvordan dagligvarehandelen jobber mot matsvinn ved å gjennomføre stikkprøver i 16 ulike butikker.

Les hele testen lenger ned i saken.

Meny er testens vinner med gode løsninger for salg av nedprisede varer i alle butikker. De stikker av med seieren hårfint foran Coop, som trekkes ned av testens dårligste enkelt-løsning i Coop Extra. Kiwi tar tredjeplassen, mens Rema 1000 er matsvinn-testens taper, først og fremst fordi vi ikke fant løsninger for salg av nedprisede varer i 4 av 5 butikker.

Slik ble testen gjennomført

Switch har valgt ut 16 tilfeldige butikker og oppsøkt dem uanmeldt. Vi har gått grundig gjennom butikkene for å dokumentere hvordan de jobber med å selge varer som nærmer seg utløpsdato. I testen var vi innom tre Meny-butikker, 4 Kiwi-butikker, 5 Rema 1000-butikker og 4 Coop-butikker.

Løsningene har blitt vurdert av Thomas Anfinsen og Jens Sjöberg i Spirit Gruppen, som er to av landets mest erfarne eksperter på salgsutløsende kommunikasjon i butikk. De har gått gjennom alle løsningene og gitt en uavhengig faglig vurdering av resultatene med utgangspunkt i følgende kriterier:

• Inspirasjon: Er varene fristende og presentert på en måte som gjør at kundene får lyst på dem?
• Pris: Er rabatten på varene tydelig kommunisert, slik at kundene skjønner at det er penger å spare?
• Tilgjengelighet: Er det lett for kundene å finne de nedprisede varene når de handler i butikken?
• Bærekraft: Er miljøeffekten ved at kundene er med på å redde mat godt kommunisert?

Supermarkedene leder an

I følge ekspertene i juryen er det supermarkedene som gjør det best i testen.

– Når det gjelder uttaket på butikkmateriellet så er det liten tvil om at supermarkedene er flinkest til å ta dette ut både visuelt og plassmessig. De har så klart en fordel med mer, fysisk tilgjengelig plass. Men mye av finessen i retail handler om å gjøre mest mulig ut av plassen, så det er egentlig ikke en unnskyldning, sier Thomas Anfinsen.

Han trekker frem at lavpris generelt sett har et større fokus på pris enn på inspirasjon, men at også de må løfte frem andre aspekter ved sin virksomhet i tiden fremover.

– Viktigheten av satsninger på bærekraft vil fortsette å øke, etter krav fra både konsumenter og myndigheter. Derfor vil det være et konkurransefortrinn å være tidlig ute, sier Thomas Anfinsen,

Juryen mener de fleste butikkene hadde vært tjent med å samle produktene som nærmer seg utløpsdato på et eget sted, fremfor å blande dem med øvrige varer i samme kategori.

– På den måten kan kundene lettere finne frem til varene i sin butikk – på samme måte som billigkroken på IKEA. De burde gjerne lage løsninger med produkter som enkelt kan bundles for å få fullverdige måltider. Hvis en kunde for eksempel kjøper hamburgere med kort varighet, trenger de gjerne burgerbrød i tillegg. Tenk smart, tenk mersalg og hjelp kundene med å løse middagsfloken, sier Anfinsen.

Han trekker frem pris som den viktigste driveren for å få kunder til å velge produkter med kort holdbarhet.

– For å lykkes med satsningen og gjøre disken populær bør det nok være minst 50 prosent rabatt. Kundene er på jakt etter gode dealer, spesielt nå med det fokuset det er på pris generelt i handelen.

Til tross for at flere av dagligvarekjedene har tatt grep i sine butikker, mener juryen det fortsatt er rom for å ta eierskap til varer som nærmer seg utløpsdato ved å gjøre produktene viktige.

– Det må gjøres mer appetittvekkende – ikke gjemt unna i et hjørne som ikke inspirerer. Nå lokker det muligens noen «bargin hunters», og det er bra, men for å virkelig nå det ultimate målet om null svinn i bransjen må kjøp av varer som nærmer seg utløpsdato være noe hvermannsen gjør til rutine.

– Målet bør være å lage et delikat skattekammer der kundene kan gjøre gode dealer. Ergo bør alle gevinster kommuniseres tydelig: pris så vel som miljø og samfunn, sier Anfinsen.

Testens vinner: Meny

Ekspertenes begrunnelse

Meny har i flere år hatt halv pris på gårsdagens brød og det er gledelig at de nå følger opp med tydelig merking av nedprisede ferskvarer på en synlig plass i butikkene. Vi skulle ønske at prisene var redusert ytterligere, men totalt sett er Meny testens vinner.

Terningkast: 4

– Målet må være at det ikke blir matsvinn

Meny mener løsningene i testen gir et godt bilde av hvordan de jobber med salg og nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato. Bærekraftansvarlig Kenneth Skauge, gjør likevel oppmerksom på at mange butikker jobber med nedprisning av varer i hver enkelt kategori, og med nedprisningsklistremerker.

– Gårsdagens brød står for eksempel ofte i brødavdelingen, og vi har omplassert frukt og grønt i fruktutdelingen – og ikke nødvendigvis i eget definert hjørne, sier han. 

Han er fornøyd med at Meny er testvinner, men understreker at store løsninger for varer som nesten har gått ut på dato kan være et tegn på usunn drift.

– Dårlige innkjøpsrutiner kan føre til at man kjøper inn for mye, men målet må vel være å belønne butikker som jobbet for at det ikke blir matsvinn i det hele tatt, sier han.

Dette gjør Meny for å kutte matsvinn

Meny har en målsetting om å halvere matsvinnet sitt med 50 prosent innen 2025, sammenlignet med 2015. Med to år igjen har kjeden kuttet cirka 30 prosent.

– Vi vet at det vil variere noe fra butikk til butikk, men dette er noe vi skal styrke enda mer. I disse dager ruller vi ut et nytt konsept med nytt materiell, der vi øker rabatten fra 30 prosent og til opptil 50 prosent, sier Skauge.

Til tross for at de innfører flere nye tiltak vil Meny videreføre nedprisning av gårsdagens brød til 15 kroner og omplassert frukt og grønt til 10 kroner per kilo – tilsvarende en rabatt på opptil 70 prosent.

Skauge forteller at Meny har satt i gang en rekke tiltak for å redusere matsvinn. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste:

• Kontinuerlig forbedring av innkjøpsrutiner for å sikre presise og fleksible bestillinger.
• Styrket satsing på butikkstekte brød.
• Riktig oppbevaring av frukt og grønt: Mørkt og kaldt om kvelden og druer plassert i kjølehyller.
• Reduserte priser på bakevarer den siste halvtimen før stengetid.
• På sommeren selges alle ferske bær som «syltebær» dagen etter til redusert pris.
• Samarbeid med ToGoodToGo om å selge overskuddsmat i over 150 butikker.
• Donerer overskuddsmat til Matsentralen og veldedige organisasjoner i nærområdet til hver butikk.
• Tester ut 2D kode som erstatning for vanlig strekkode for å få informasjon om siste forbruksdato, så butikkene vet hvilke produkter som snart går ut på dato og kan sette ned prisene deretter.
• Hjelper kundene å redusere matsvinn med ukesmenyer og handlelister i Meny-appen.

Andreplass: Coop

Ekspertenes begrunnelse

Coop Mega og Coop Prix har tatt tydelige grep og har gitt nedprisede varer et eget uttrykk i butikkens profil. Tydelig merking av prisreduksjon er veldig bra. Tørrvarene kunne fint vært presentert på en ryddigere måte, men fin presentasjon av varer i grønnsaksavdelingen. Eksemplet fra Coop Extra er triste greier. Her kan det kun bli bedre!

Terningkast: 4

– Gledelig at det blir lagt merke til

Coop har jobbet med å utvikle en gjennomført løsning for nedprising av varer i sine kjeder. «Matredder’n» er den mest helhetlige løsningen som er utviklet spesielt for Coop Mega. Målet er å gjøre det mer tiltalende å være matredder.

– Det er gledelig å høre at det er noe det legges godt merke til i vurderingene. «Matredder’n» ble lansert bredt i kjeden i mai i fjor, og butikkene reddet hele 101 tonn med frukt og grønt, i tillegg til brød og masse kjølevarer i 2022, sier Simen Kjønnås Thorsen, kommunikasjonsrådgiver i Coop Norge.

Han forteller at kjeden har fått tilbakemeldinger fra kunder om at det å handle datovarer har blitt en mer positiv opplevelse på grunn av det økte fokuset på matredding,

Av løsningene Switch har funnet i Coop-butikkene er det Coop Extra som trekker ned.

– Vi er absolutt ikke fornøyde med resultatet for Extra Bislett, og dette er ikke representativt for hvordan vi jobber med nedprisede varer, sier Kjønnås Thorsen.

Han legger til at de jobber for å ha færreste mulig nedprisede varer til salgs i sine butikker.

– Målet vårt er alltid å ha færrest mulig nedprisede varer til salgs, fordi det betyr at vi gjør presise bestillinger og drifter godt. Extra Bislett er en av butikkene som har få nedprisede varer til salgs.

Han forteller at butikken ikke har plass til en ekstra disk kun til dette formålet, så utfordringen er å finne en egnet plass til disse varene.

– Når butikken først har datovarer til salgs, er det likevel viktig at det er godt synlig for kundene, så vi skal nå se på løsninger som gjør det tydeligere og enklere for kundene å finne de nedprisede varene.

Dette gjør Coop for å kutte matsvinn

Coop har som mål å redusere matsvinnet med 50 prosent i 2025, sammenlignet med 2015. I 2022 solgte Coop nedprisede varer til en verdi av over 1 milliard kroner.

– Vi mener det er verdt å ha med seg at dagligvarehandelen har klart å redusere mengden matsvinn i tråd med målene i bransjeavtalen, og at de store volumene matsvinn finnes i de tusen hjem, sier Kjønnås Thorsen.

Han forteller at Coop har jobbet med å redusere matsvinnet i flere år. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste tiltakene:

• Automatisk varesupplering, bedre rutiner og bedre prognoser for å sikre presise bestillinger.
• Bedre emballasje for lenger holdbarhet.
• Samarbeid med TooGoodToGo om å selge forundringsposer. Solgte 450.000 i 2022.
• Donerer overskuddsmat til Matsentralen – over 1000 tonn ble gitt bort i 2022.

Tredjeplass: Kiwi

Ekspertenes begrunnelse

Det virker som nedprisede produkter gjemmes i Kiwi-butikkene. Smart med lokalt tilsnitt der ansatte løftes frem. Håper butikken også gjør dette i sosiale kanaler. God prismerking, men litt stusselig i kjølehyllen. Vi hadde elsket å se at de nedprisede varene får sin egen plass i butikk – både for tørrvarer og kjølevarer.

Terningkast: 3

– Vanskelig å finne plass

– Butikkene dere har besøkt her er blant de aller minste Kiwi-butikkene i landet. De har alle en veldig liten frukt- og grøntavdeling, og det å finne plass til Fortsatt God-punktet har ikke vært så enkelt. Dette har de forsøkt å løse lokalt på så god måte som mulig, sier Nora Mile Helgesen, kommunikasjonsrådgiver i Kiwi.

Hun forteller at de startet med nedprising av frukt og grønt og brød og bakevarer i høst.

– Det har blitt tatt svært godt imot blant kundene våre. Nå blir så å si alle matvarer i butikkene våre nedpriset når de er på vei til å gå ut på dato, eller er i ferd med å bli litt slappe. Det er vinn-vinn både for oss, kunden og miljøet at varene blir solgt til nedsatt pris, fremfor å bli kastet eller sendt til dyrefôr.

De mange tomme hyllene som er avbildet i testen forklarer hun med stor pågang fra kundene.

– Grunnen til at det er lite nedpriset frukt og grønt oppi kassene er rett og slett at det forsvinner fort. Det er populært blant kundene. I tillegg selger disse butikkene såpass mye frukt og grønt og har så høy rullering, at de har lavt svinn. Dermed er det mye som blir solgt til ordinær pris.

Dette gjør Kiwi for å kutte matsvinn

Kiwi har et mål om å redusere matsvinnet med 60 prosent innen 2025, sammenlignet med 2015. Før de startet med nedprising av frukt og grønt og brød og bakervarer hadde de kuttet matsvinnet med 46 prosent. I løpet av fire måneder med nedprising har Kiwi-butikkene solgt rundt 700.000 nedprisede brød, og 340.000 kg frukt og grønt.

Nora Mile Helgesen sier at Kiwi jobber med en rekke andre tiltak for å redusere matsvinnet. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste:

• System for automatisk varebestilling som gjør det enklere å bestille riktig volum av varer.
• Rullering av varer i hyllene, så varer med kortest holdbarhet står fremst og lettest tilgjengelig for kunden.
• Donasjon av overskuddsmat til Kirkens Bymisjon.
• Porsjonspakninger med middagsprodukter i enkeltpakninger.
• Overskuddsmat som går ut på dato eller blir dårlig før den blir solgt, nedpriset eller donert bort går til produksjon av dyrefor og biogass.

Testens taper: Rema 1000

Ekspertenes begrunnelse

Rema 1000 er den kjeden som reduserer prisen mest, men eksemplene som er funnet på butikkmateriell er litt kjedelige. Det trekker opp at nedprisede varer er plassert tydelig i kundestrømmen og at de er relativt lett å finne. Vi fant kun nedprisede varer i 1 av 5 Rema-butikker. Det trekker kraftig ned og gjør Rema 1000 til testens taper.

Terningkast: 1

Kjenner seg ikke igjen

Rema 1000 kjenner seg ikke igjen i resultatene i testen. I følge Emilie Våge, leder for samfunnsansvar og bærekraft, er kampen mot matsvinn viktig for REMA 1000. Hun sier at alle butikkene skal ha et dedikert område for nedprising av ferske varer og forklarer manglende løsninger i butikkene med at det sannsynligvis var utsolgt da Switch gjennomførte sine stikkprøver.

– Av erfaring ser vi at disse områdene tømmes raskere enn før og veldig tidlig på dagen. Med andre ord, det området varierer mye i plass alt ettersom hvor mye som er der, eller ikke. Er det tomt for nedprisede varer, så bruker vi plassen til andre salgbare varer, sier Våge.

Hun sier at butikkene skal ha en plakat i brødavdelingen med informasjon om at det er halv pris på brød etter kl 22.00 på kvelden på hverdager og etter kl 20.00 i helgene.

Dette gjør Rema 1000 for å kutte matsvinn

I følge Våge har Rema 1000 redusert matsvinnet sitt med 34 prosent fra 2015–2021. De jobber mot bransjens felles målsetting på 50 prosent kutt i 2030.  Hun forteller at de har satt i gang en rekke tiltak for å redusere matsvinn. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste:

• Nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato.
• Bedre beholdningskontroll.
• Dypfryste brød alltid tilgjengelig.
• Keep-It indikator som gjør det enkelt for kundene å vite hva som er varenes holdbarhet.
• Merket varer med «best før, ofte god etter».
• Tilpasset mengde mat i porsjonspakninger til singelhusholdninger.
• Ferdig skåret brød i egnede fryseposer.
• Donerer overskuddsvarer til Matsentralen.
• Frukt og grønt med skjønnhetsfeil selges under merkevaren Prima til en rimeligere pris.
• Produktutvikling som utnytter mer av ressursene, som for eksempel en større andel av dyret.
• Inspirasjon som hjelper kundene å bruke opp varer gjennom oppskrifter og poster på sosiale medier.

En god start

Framtiden i våre hender har lenge vært en av de sterkeste forkjemperne mot matsvinn. De har lenge jobbet for å få på plass en matkastelov – som nå skal utredes av et eget utvalg. De mener butikkene har tatt grep som er en god start, men at de må øke ambisjonsnivået fremover. De nevner spesielt at det er utfordrende å finne nedprisede varer i butikkene.

– Det beste hadde vært om nedprisede varer alltid var ved inngangen, slik at man kan starte handleturen sin med disse varene og så handle ting som passer til, sier Emil Beddari, fagrådgiver for bærekraftig mat i Framtiden i våre hender.

Han mener bedre presentasjon av varer som nærmer seg utløpsdato kan bidra til at dagligvarebutikkene reduserer matsvinnet i butikk ytterligere.

– Forbrukerforskning viser at hvordan man presenterer varer påvirker våre kjøpevaner. Bedre plassering og skilting hadde hjulpet. Og mange etterlyser også at varer nedprises litt før, slik at man ikke bare kan få tak i varer som går ut samme dag eller én dag tidligere. Butikkene bør vurdere mer progressiv nedprising, der varene for eksempel blir 20% billigere 5 dager før holdbarhetsdatoen og 40-50% billigere 2 dager før datoen, sier Beddari.