I gårsdagens Aftenposten gikk mat- og landbruksminister, Sandra Borch, hardt ut mot de nye nordiske kostholdsrådene. Rådene legger opp til en sterk reduksjon av kjøttforbruk – fra dagens anbefaling på maks 500 gram rødt kjøtt i uka, til maks 350 gram. Det er en drøy halvering av det faktiske kjøttforbruket i Norge, som i 2021 lå på rundt 800 gram i uka.
De nye kostholdsrådene, som nå er ute på høring, bygger på omfattende forskning. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe som er nedsatt av Nordisk ministerråd, og flere hundre eksperter deltar i arbeidet. I år har ekspertene for første gang inkludert klima- og miljøeffektene av maten vi spiser, og med det som utgangspunkt anbefaler de å kutte kjøttforbruket så mye som mulig – helst mye mer enn den maksimale helseanbefalingen på 350 gram.
«Det blir ofte litt «tenk på et tall». Jeg er opptatt av at nordmenn skal kunne velge hva de spiser»
Sier Sandra Borch til Aftenposten. Dermed hopper hun bukk over forskningen som ligger til grunn for de nye kostholdsrådene. I stedet for å lytte til vitenskapen, sier hun at det ikke kommer på tale for Regjeringen å innføre tiltak som tar sikte på å redusere nordmenns kjøttforbruk.
Det er synd vi har en matminister som virker å være mer opptatt av å tale kjøttindustriens sak, enn å ta grepene som trengs for å gjøre det norske kostholdet sunnere og mer miljøvennlig. I stedet for å gå inn i en konstruktiv debatt om behovet for endringer i matindustrien – fra jord til bord – gjør Borch sitt beste for å idiotforklare kostholdsrådene. I stedet hevder hun at folk vet best selv:
«Etterspørselen avgjør produksjonen. Helt uavhengig av hvilke tall man gir som råd i kostholdsrådene»
Nok en gang tar hun feil, skal vi tro forskningen. Den viser nemlig at folk flest trenger hjelp, hvis de skal klare å ta valg som er i tråd med deres eget ønske om å redusere kjøttforbruket.
Bli med i Switch Society
Vi bygger opp et community for alle som har lyst til å endre dårlige vaner, men sliter med å ta valg som ikke får en høy pris for lommeboka og miljøet. Vi starter for alvor til høsten, men du kan melde deg inn allerede nå.
I følge en landsdekkende undersøkelse, i regi av Senter for Utvikling og Miljø på Universitetet i Oslo, sier hele 41 prosent av de spurte at de kan tenke seg å redusere eget forbruk av kjøtt. Samtidig viser Orklas Bærekraftsbaromenter at 27 prosent oppgir at de enten er vegetarianere, veganere, pescetarianere eller flexitarianere. Likevel spiste nordmenn mer kjøtt i 2021 enn noen gang før.
I en artikkel på Forskersonen.no skriver Arve Hansen, Øyvind Sundet, Johannes Volden og Ulrikke Wethal om utfordringene ved at samfunnet er rigget i en kjøttintensiv retning:
«Vi må erkjenne at de fleste ikke lykkes med å redusere kjøttinntaket på egen hånd, til tross for at viljen er der. Det betyr at det er et stort potensial for å skape endring om samfunnet er villig til å legge til rette for det. Forbrukere må få mulighet til å handle etter holdningene sine»
Denne innsikten understreker hvor viktig det er med en helhetlig tilnærming, hvis man skal lykkes med å endre det norske kostholdet. Uten en felles erkjennelse av at forbrukernes valg langt på vei blir bestemt av utvalget i butikkene, pris og markedsføring av produktene, kommer man ikke av flekken. Dessuten må politiske reguleringer og rammevilkår stimulere den utviklingen de faglige anbefalingene mener er best for folkehelsa og miljøet. Det betyr mer grønt og mindre rødt.
Næringslivet, inkludert bøndene, må tilpasse seg denne utviklingen. Men det trenger ikke å være så negativt. Tvert i mot representerer de nye kostholdsrådene muligheter for ny verdiskaping, for svært mange bedrifter.
De nye kostholdsrådene kommer til å sette standarden for hva vi spiser i kantiner på arbeidsplasser, universiteter og skoler. De vil ligge til grunn for tusenvis av nye kokebøker, dietter og digitale oppskrifter. Kostholdsrådene vil også være veiledende for ansvarlige matprodusenter og dagligvarebutikker når de skal utvikle et sunt, godt og bærekraftig mattilbud til norske forbrukere. Alt dette vil gradvis øke etterspørselen etter frukt og grønt fra norske bønder.
Det åpner for en god gammeldags vinn-vinn-situasjon
- Bøndene kan øke inntektene sine ved å satse mer på frukt og grønt. I dag bruker grøntproduksjonen kun 1,1 prosent av jordbruksarealet i Norge. Likevel står salget for hele 15,1 % av bøndenes inntekter. Det gjør grøntproduksjon til den delen av landbruket som har best inntjening i forhold til arealet de bruker. Omlegging til mer frukt og grønt kan dermed bidra til økt inntjening for bøndene.
- Produsentene og butikkene kan bruke det momentet som kommer med nye kostholdsråd til å utvikle og selge nye produkter og tjenester som hjelper forbrukerne med å ta valg som er i tråd med de nye ekspertanbefalingene. Det åpner muligheter for lønnsom innovasjon i næringslivet.
- Kundene kan få bedre hjelp til å ta valg som er i tråd med deres ønske om å leve sunnere og mer bærekraftig. Ved å få tilgang til produkter og tjenester som gjør det enkelt å ta gode valg, vil flere få økt livskvalitet, positive helseeffekter og god samvittighet.
- Samfunnet kan redusere belastningen på helsevesenet ved at færre får livsstilssykdommene som følger i kjølvannet av et usunt kosthold. Samtidig vil samfunnet få viktig drahjelp i arbeidet med å redusere de negative klima- og naturavtrykkene fra landbruket.
– Trenger flere som ser mulighetene
Dette tilsier at de nye kostholdsrådene først og fremst er en mulighet til å få fart på en nødvendig omstilling i norsk matindustri og kosthold. Det bør Regjeringen ta på alvor ved å utvikle støtteordninger som premierer økt satsing på grøntproduksjon, grønn produktinnovasjon og et avgifssystem som gjør det rimeligere for folk å velge grønne alternativer i butikkene.
Vi trenger flere politikere som ser mulighetene i bærekraftig omstilling. Derfor er det ikke greit at matministeren ignorerer forskning når det passer henne. Det bidrar til både å undergrave forskningsbaserte kostholdsråd, og øker risikoen for at matindustrien går glipp av en kjempemulighet til grønn verdiskaping.
