Dagligvarekjedene har varslet nytt prishopp på mat. Onsdag 1. februar kan prisene stige med opp mot 10 prosent. Årsaken er økte kostnader, blant annet på grunn av prisstigning på strøm, olje og råvarer.
— Det er ingen tvil om at økningen i matpriser er krevende for husholdningene. Barnefamilier rammes også. Det er bekymringsfullt og krevende å stå i. Det kommer på toppen av kostnadsvekst på en rekke andre områder, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (SP) til VG.
Nå oppfordrer hun norske forbrukere til å ta grep for å spare penger før de går i butikkene.
— Jeg tror man kan planlegge mer og bedre enn man har gjort tidligere. Vi kaster enormt mye mat, sier hun.
I følge tall fra Norsus kastet norske forbrukere mat for 12,5 milliarder kroner i 2020. Det tilsvarer over 10.000 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning, men med den prisøkningen vi opplever på matvarer er verdien på det som kastes langt høyere. I snitt går hver tiende handlepose rett i søpla.
Matsvinnet i husholdningene kommer i tillegg til de 8 milliardene som matindustrien kaster hvert år, så potensialet for å spare penger og miljøet på å kutte matsvinn er stort i alle deler av verdikjeden.
Les også: Matbransjen kaster mat for 8 milliarder i året
Les hele saken her
En forbrukerundersøkelse utført av NORUS viser at det er folk i alderen 18 til 29 år som kaster mest mest mat.
Aldersgruppen som er nest dårligst på matsvinn er folk fra 30–39 år, etterfulgt av aldersgruppen 50 til 59. Det viser seg at de eldste er best, for det er folk over 70 år om kaster minst.
Forbrukerundersøkelsen viser at de som bor alene kaster nesten dobbelt så mye mat, som barnefamilier og par uten barn. Det som kastes mest er brød og bakervarer, poteter og potetprodukter, og flytende meierivarer.
«Unge har ofte datoskrekk, og det er noe de helt sikkert har plukket opp fra sine foreldre».
Årsakene til at maten kastes er mange. Den største grunnen til at aldersgruppen fra 18 til 29 år kaster mat er at den har gått ut på dato.
Aina Stensgård er forskningsleder i NORSUS. Hun forteller at årets forbrukerundersøkelse viser at de som bor alene kaster mest mat per person.
— Single husholdninger står for anslagsvis 30 prosent av matsvinnet fra forbrukerleddet. Det er derfor viktig å ha spesielt fokus på denne gruppen fremover, slik at matbransje og myndigheter kan finne målrettede tiltak for å redusere matsvinnet, sier Stensgård.
I en ny kartleggingsrapport fra Matvett og NORSUS, står det at forbrukerundersøkelsene viser at single husholdninger kaster mye delvis brukte matvarer, særlig brød og flytende meieriprodukter. De kaster mer ubrukt mat enn de andre husholdningstypene, særlig drikkevarer, frukt og bær. Mulige tiltak fra matbransjen kan være å tilby flere små forpakninger av brød og flytende meieriprodukter.
Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef hos Matvett, sier at unge voksne gjerne vil være bærekraftige, men at de ikke alltid vet helt hvordan.
— Dessverre er det mange unge i dag som ikke kan lage mat i stor grad, eller har nok kunnskap om holdbarhet og riktig oppbevaring av mat. De har ofte datoskrekk, og det er noe de helt sikkert har plukket opp fra sine foreldre. Mange tør ikke se, lukte og smake på om maten fremdeles er bra, selv om den har gått ut på best før-dato, i frykt for å bli syke.
Årsaken til at de som bor alene kaster mest mat, foklarer Schrøder med at folk ikke bruker sansene sine for å vurdere om maten er ok. Dette vet vi fordi maten vi kaster ofte er ubrukt, eller bare delvis brukt og fremdeles i emballasjen.
— Mange klager over store forpakninger, både når det gjelder grønnsaker og kjøtt og fisk. Det er et signal på at matbransjen må bli enda flinkere til å tilpasse størrelsen på pakningene til det store segmentet av enslige husholdninger. Både kylling, fiskekaker og kjøttdeig får man nå i redusert størrelse i mange butikker, så her er det utvikling. Segmentet av ferdigretter i dagligvare for en og to personer er også i utvikling.
