– Skal de norske kostrådene ta utgangspunkt i hele de nye nordiske kostanbefalingene, nei! De norske kostrådene skal utelukkende ta utgangspunkt i helseeffekten, sier Ole Henrik Bjørkholt, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, i en debatt om de nye kostholdsrådene på Arendalsuka.
Han legger til at miljøeffekten vil bli omtalt, men i et kapitel for seg selv.
– Det vil ikke bli integrert. Det skal være en trygghet for befolkningen å vite hvilke formål det er som ligger til grunn for de rådene myndighetene gir befolkningen, og i Norge blir det helse, sier han.
Dermed bryter Regjeringen med de nordiske anbefalingene som er utarbeidet av over 400 forskere for å ta hensyn til både helse- og miljøffektene av maten vi spiser.
Regjeringen velger også en helt annen politisk linje enn Danmark, som allerede i 2021 inkluderte klima og miljøhensyn i sine kostholdsråd, som de markedsfører under overskriften «godt for sunnhet og klima».
Verdens matproduksjon står for cirka 30 prosent av klimagassutslippene. Det betyr at endring av kostholdet vårt er en av de viktigste tiltakene i kampen mot klimaendringene.
– Hva kostrådene ønsker å oppnå, det er politikk. Når man har valgt det, så er hva kosttrådene munner ut i vitenskap, sier Bjørkholt.
Ingrid Liland, nestleder i MDG, er ikke imponert.
– Hvis man ikke tar hensyn til klima- og miljøet i kostholds- og landbrukspolitikken, risikerer vi at det går utover muligheten til å dyrke mat her i fremtiden, sier Liland til Switch.
Senterpartiet har blitt kjøttblinde
– Jeg tror Senterpartiet har sett seg litt kjøttblinde på sin egen landbrukspolitikk. Hvis de ønsker å oppnå spredt landbruk over hele landet med flere små fjøs, så viser de faglige anbefalingene at de bør satse mer på å dyrke frukt og grønt og kjøttproduksjon basert på norske ressurser, men det gjenspeiler seg ikke i politikken til Regjeringen, sier Liland.
Sommerens ekstremvær har rammet bønder i Norge og resten av verden hardt. Forskning viser at naturkatastrofene ikke hadde vært mulig uten menneskeskapte klimaendringer.
Liland mener ekstremværet understreker hvorfor det er viktig at Regjeringen nå tar hensyn til klima og miljø når de skal legge premissene for trygt, sunt og fremtidsrettet kosthold og matproduksjon i Norge.
– Det er viktig at maten vi spiser må lages på en trygg og god måte, som sikrer at vi får tilgang til den maten vi trenger i fremtiden.
– Hvis man ikke tar hensyn til klima- og miljøet i kostholds- og landbrukspolitikken, risikerer vi at det går utover muligheten til å dyrke mat her i fremtiden, sier hun.
Banebrytende forskning
Arbeidet med å utvikle De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) ble startet i januar 2019 på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. For første gang ble bærekraft en integrert del av i arbeidet med å utvikle kostholdsråd til befolkningen. Prosjektet er et samarbeid mellom åtte ulike land og over 350 ernærings- og helseforskere, og 50 forskere innen bærekraft har vært involvert.
I løpet av arbeidet har forskerne kartlagt 53 ulike temaer, 36 næringsstoffer og 17 matvaregrupper. Størrelsen og grundigheten på arbeidet er enestående i verden, og har vekket oppsikt også utenfor Norden. Ambisjonen var å danne hjørnesteinen i videreutviklingen av fremtidens nasjonale kostråd, næringsstoffanbefalinger, undervisningsmaterial, mat- og helsepolitikk.
I slutten av juni gikk debatten om de nye nordiske kostholdsrådene varmt i Norge.
– Det er uaktuelt å kutte i norsk kjøttproduksjon, sa daværende landbruksminister, Sandra Borch til Aftenposten, og sparket i gang en opphetet debatt.
En av dem som stod i sentrum for debatten var bærekraftsprofil Hanne-Lene Dahlgren. Hun mener Regjeringen prioriterer å dempe debatten, fremfor å skape reell fremgang.
– Det er synd at regjeringen ikke viser handlekraft på dette området, nå som vi endelig har kunnskapsgrunnlaget til å skape gode kostholdsvaner vi kan beholde i årene fremover. Ved å gjøre dette demper de debattklimaet, men de hindrer også reell fremgang. 81% av norske matutslipp kommer fra kjøtt og meieri, og innen kort tid må utslippene halveres, sier Dahlgren.
– Problemet med at de ikke tar dette inn i rådene nå, er at de må komme enda sterkere inn om noen år, og det hadde vært mye enklere om vi jobbet mot samme mål allerede nå. Vi vet at vi kan produsere seks ganger så mye grønt i Norge og at mye av kornet vi gir til dyrene kunne vært spist av oss selv, så det jeg i det minste fremdeles har et håp om, er at myndighetene ser at de må legge til rette for økt grønt fra Norge, sier hun.
For tidlig å si noe om de endelige kostholdsrådene
Det er foreløpig for tidlig å si hvilke konkrete konsekvenser Regjeringens beslutning får for de endelige kostholdsrådene i Norge.
– Helsedirektoratet skal benytte kunnskapsgrunnlaget som foreligger i de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) i revisjonen av de norske kostrådene, og har nå startet arbeidet med å se på hvordan kostrådene skal revideres. Hvilke praktiske konsekvenser det får at klima- og miljømessig påvirkning skal omtales, men ikke integreres i rådene, vil Helsedirektoratet jobbe med, og det er for tidlig å si noe om, skriver Bjørkholt.
Dahlgren har et håp om at konsekvensene likevel ikke blir så store for de endelige norske kostholdsrådene.
– Det positive er at det er påfallende stort samsvar mellom det som er bra for helsen og for miljø, så heldigvis vil de nye kostrådene forhåpentligvis likevel få oss i en mer bærekraftig retning, sier hun.
Det er statssekretær Bjørkholt enig i.
– Det er viktig å huske på at det er stor overenstemmelse mellom hva som er bra for helsa og hva som er bra for miljøet, skriver han til Switch.
