– Vi står i en perfekt storm, sa Linda Refvik, daglig leder i NF&TA, da hun åpnet konferansen. Hun snakket om klima- og miljøkrisen – og hvordan den fører til at klesindustrien må endre seg på nesten alle områder.
Klesindustrien har mange utfordringer, men det er overforbruket av klær som er den store stygge ulven.
I følge Linda Pimmenshofer i Microsoft blir det hvert år produsert over 100 milliarder klesplagg i verden. 30 prosent av dem blir aldri solgt, mens 35 prosent blir solgt, men aldri brukt. Resultatet er at klær til en verdi av utrolige 460 milliarder dollar havner i søpla.
Under 1 prosent blir resirkulert
Under én prosent av klærne som kastes blir resirkulert, så det er lett å forstå at motebransjen må legge om. Det enorme forbruket fører ikke bare til store avfallsmengder – det fører også klesindustrien helt inn på topplista over de bransjene som sliter med størst klimautslipp.
Det har politikerne fått med seg – og nå tar de grep for å endre industrien:
«Innen 2030 har tekstilprodukter som selges i EU lang levetid og er resirkulerbare. De er i stor grad laget av resirkulerte fibre, uten farlige stoffer og produsert med respekt for sosiale rettigheter og miljø. Forbrukere drar nytte av rimelige kvalitetstekstiler over lang tid, samtidig som “fast fashion” har gått av moten og økonomisk lønnsomme ombruks- og reparasjonstjenester er tilgjengelige for alle.»
Det skriver EU i sin tekstilstrategi. Dermed setter de en helt ny standard for hva norske produsenter må levere på for å få lov til å selge klærne sine i Europa.
Her hjemme jobber politikerne med å tilpasse EU-strategien til norske forhold, men i debatten på NF&TA-konferansen kom det tydelig frem at behovet for mer kunnskap om både problemer og løsninger er stort.
Politikerne har foreløpig ingen plan for å etablere de rammevilkårene norsk tekstilindustri er avhengig av for å levere på EUs krav til hvordan klær skal bli designet, produsert, solgt, brukt, ombrukt, samlet inn og resirkulert i 2030.
Det er bemerkelsesverdig, for med over 10.000 bedrifter, 43.000 ansatte og en omsetning på 70 milliarder spiller tekstil- og klesindustrien en viktig rolle i norsk næringsliv.
Dårlig samvittighet som drivkraft
Til tross for manglende politikk er flere bedrifter likevel i gang med omleggingen.
Den norske skoprodusenten Kastel bruker dårlig samvittighet som drivkraft for å utvikle bedre løsninger. De er ærlige på at det ikke finnes en bærekraftig motebransje, men jobber hardt for at de negative klima- og miljøpåvirkningene skal reduseres mest mulig.
De produserer skoene sine i Norge og bruker kortreiste materialer. Noen av dem er laget av ull fra en «grå trønder» – en sauerase med en ulltype som det er vanskelig å bruke. Derfor ender den ofte opp som svinn.
Nærheten til råvarer og produksjon gjør at Kastel kan ta grep som reduserer risikoen for overproduksjon. Nå tester de «colour on demand» – og lar kundene selv tilføre farge på standardhvite sko ved bestilling. På den måten unngår de å forhåndsprodusere store volumer med sko i farger som kundene viser seg å ikke ville ha, samtidig som kundene får muligheten til å designe sitt eget, unike produkt.
Dét hadde aldri latt seg gjøre med masseproduksjon i Asia, og er et godt eksempel på hvorfor lokal produksjon er viktig for å utvikle en mer bærekraftig tekstilindustri.
Brukt blir mainstream
Bruktsalg av klær er essensielt for å få bukt med overforbruket av tekstiler. Det har lenge vært for spesielt interesserte, men nå melder trendguru Ole Petter Nyhaug fra Opinion at det har det gått fra hipsterkult til å bli mainstream.
Mye av grunnen skyldes at aktører som Tise og Fretex har utfordret den etablerte bruktbutikken og utviklet mer attraktive kundeopplevelser, men også at trangere økonomi fører til at flere får øynene opp for at det er kult å spare penger på å velge brukt.
Dagens siste gladmelding for folk som etterlyser bedre alternativer, ble levert av McKinsey. De avkreftet langt på vei myten om at mindre klimaavtrykk alltid må koste så mye mer.
I en ny rapport dokumenterer de at det er fullt mulig å produsere klær laget av resirkulerte materialer i Europa, uten at utsalgsprisen øker mer enn 0,5 til 3 prosent per plagg. Forutsetningen er at det bygges 150-250 fabrikker for resirkulering i Europa. Tre av dem trenger vi i Norge, så her bør politikerne kjenne sin besøkelsestid.
Endring tar tid, men du kan starte når du kler på deg i morgem
Selv om klesbransjen er i endring, tar det mange år å bygge opp den infrastrukturen som trengs for å levere på EUs visjon om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri i Europa.
Likevel er det ingen grunn til å vente med å ta grep, for deg som kunde. Faktum er nemlig at du allerede har et nøkkelklart klimatiltak hjemme i ditt eget klesskap.
Alt du trenger å gjøre for å halvere utslippet fra ditt eget klesforbruk, er å bruke klærne dine dobbelt så mange ganger før du kvitter deg med dem – og dét kan du starte med allerede når du kler på deg i morgen.
For ordens skyld: Preben Carlsen var konferansier under NF&TA-konferansen, men har skrevet dette innlegget som en uavhengig observasjon på utviklingen i tekstilindustrien.
