– Vi tror det kan føre til 46 milliarder i verdiskaping og 14.000 nye arbeidsplasser i 2030, sier Dunja Matanovic, konsulent i McKinsey & Company, fra scenen på faglig forsmak på Norges største ombruksfabrikk.
Råvareknappheten vil øke
Den viktigste grunnen er at råvareknappheten vil øke i takt med at vi bruker opp naturressursene i verden. I tillegg vil kravene fra forbrukere og myndigheter vokse seg sterkere.
– Vi tror de landene og selskapene som lykkes med sirkularitet vil få en konkurransefordel. Med andre ord, lykkes vi i Norge vil vi styrke vår konkurransekraft som nasjon. Da kan vi ta besparelsene fra det vi har gjort og reinvestere i norsk næringsliv – og nyte godt av økt etterspørsel etter produktene og tjenestene våre, sier Matanovic.
Hun bruker tekstilindustrien som eksempel og peker på en rekke barrierer som må overvinnes for å få sirkulærøkonomien til å fungere i praksis.
I følge McKinsey-rapporten «Scaling textile recycling in Europe – turning waste into value» var det 7 millioner tonn tekstilavfall i Europa i 2020. Det forventes å øke til 9 millioner tonn i 2030.
– Grunnen til at det er et problem er fordi vi ikke har en god avfallshåndtering i dag. Det meste ender på fyllinga – eller blir brent, sier Matanovic.
Må kutte i forbruket vårt
For å løse problemet må det iverksettes endringer.
– Først og fremst må vi kutte i forbruket vårt. Hadde alle i verden hatt like høyt forbruk som vi som bor i Norge, måtte vi hatt 3,5 jordkloder. Det er der vi er nødt til å begynne.
Hun trekker frem viktigheten av å forlenge levetiden til produktene vi har, legge til rette for vedlikehold, reparasjon og ombruk.
– Til slutt vil produktene ende opp som avfall. Da er vi nødt til å føre materialene inn igjen i den tradisjonelle verdikjeden. Det er den eneste måten vi kan klare å vedlikeholde den levestandard vi har i dag, samtidig som vi forbruker mindre.
La oss forklare ved å ta utgangspunkt i en tradisjonell verdikjede og bruke en bomull-t-skjorte som eksempel. Det starter på råvare-stadiet hvor man dyrker bomull. Så spinnes det til fiber og garn, og brukes til å lage tekstil. Tekstilene klippes og blir sydd til en t-skjorte, før de selges og kundene bruker dem.
– Skal det bli sirkulært, må vi legge til et gjenvinningssteg i verdikjeden, men vi trenger også storskala innsamling av alt avfallet. Deretter må vi sortere det for ulike formål, før det resirkuleres inn i nye fiber som går inn igjen i den tradisjonelle verdikjeden, så vi kan lage t-skjortene på nytt. Dette er måten vi lukker det på, men vi er ikke der i dag. Vi har store barrierer å overkomme, sier Matanovic.
Hovedproblemet er at avfallslandskapet er fragmentert.
– I Norge er vi fem millioner mennesker. Vi må få alle disse menneskene til å putte riktig avfall i riktig bøtte. Når vi klarer det, må vi sortere det effektivt i storskala. I tillegg er resirkuleringsteknologiene fortsatt umodne.
Peker på tre satsingsområder for Norge
I rapporten skriver McKinsey at Norge bør ha en ambisjonen om å ta tre prosent av det globale markedet for sirkularitet. Matanovic trekker frem tre områder hvor Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes internasjonalt.
– Vi kan bygge digitale plattformer som lar oss få mer ut av hver jakke, bil og sykkel, eksportere eksisterende gjenvinningsteknologi til andre land og bli en foregangsnasjon på bedre utnyttelse av bygg og materialer.
Norge har aktører på tvers av hele verdikjeden. Tise er et eksempel på en norsk startup som har utviklet en digital plattform som bidrar til å gjør klær mer attraktive gjennom levetiden.
Tomra er selve symbolet på sirkularitet innenfor innsamling, sortering og gjenvinning. De har hele 70 prosent markedsandel på panteautomater globalt. Norsk Gjenvinning gir nytt liv til avfallsprodukter fra byggeplasser, mens Norsk Hydro har markedets mest avanserte sorteringsteknologi for resirkulering av aluminium.
Matanovic trekker frem at Norge er et godt testmarked for nye produkter og tjenester. Hun mener det er viktig å bruke tiden fremover på å teste ut nye løsninger, så vi er klare for skalering når de nye EU-reglene trer i kraft
– Norge har god infrastruktur for gjenvinning, høy materialgjenvinningsgrad og vi er et av de mest digitale landene i EU. I tillegg har vi kapital til å støtte opp under både nye og etablerte selskaper, som er helt nødvendig for å få dette til.
I tillegg til kapital trekker hun frem samarbeid som kritisk for at vi skal lykkes.
