Dr. Robert Waldinger leder Harvard Study of Adult Development. De har brukt 84 år på å finne svar på ett spørsmål: Hva er det viktigste mennesker trenger for å leve gode liv? I et portrettintervju med The Guardian deler han sine viktigste erfaringer.
Har registrert hundrevis av liv
Forskningssenteret på Harvard har registrert liv i sanntid siden 1938. Helse, sysselsetting, venner og ektefeller, religiøs tro, politisk tilhørighet, bekymringer og følelsesliv. Listen over ting de har studert er lang.
– Vi visste at det var en sammenheng mellom kropp og sinn, men gjorde lite med det, sier Waldinger, om tiden før forskningsgjennombruddet for rundt 40 år siden.
Da dokumenterte verdens lengst pågående studie av lykke at det var en sammenheng mellom gode relasjoner med andre mennesker og fysisk helse. Resultatene tydet på at varme relasjoner reduserte sannsynligheten for å utvikle alt fra hjertesykdommer til leddgikt.
– Kan relasjoner virkelig innta kroppene våre og påvirke fysiologien vår?
Etter hvert påviste flere studier tilsvarende sammenhenger. Siden har forskerne fulgt livene til hundrevis av amerikanere og kartlagt hvordan alt fra rikdom, helse, jobb, interesser, relasjoner og ensomhet påvirker hvordan mennesker har det i sine liv.
Relasjoner, tillit og raushet
I sin siste bok, The Good Life, skriver han og dr. Marc Schulz, om menneskelige relasjoner, hvordan man kan forbedre dem og hvorfor relasjoner med andre er så viktige for et godt liv.
Selv om Waldinger mener relasjoner er en viktig nøkkel, er det ikke den eneste bestanddelen som må på plass. FNs “World Happiness”-rapport trekker frem god helse, levealder og frihet til å ta viktige livsavgjørelser som sentrale komponenter for menneskelig lykke.
Tillit er også viktig – ikke bare til venner og naboer, men også til regjeringer som styrer landet man bor i.
– En interessant ting som folk rundt i verden trekker frem er raushet – og muligheten til å være raus.
Penger, eller økonomisk sikkerhet, er også viktig, men bare til et visst punkt..
– Vi er mindre glade når vi må kjempe for mat og bolig og alt det som er åpenbart, sier Waldinger.
Like åpenbart er det kanskje ikke at graden av lykkeøkning avtar etter at inntektsnivået har nådd et visst punkt. Ifølge en studie fra 2010 var grensen på $75.000 i året for amerikanske husholdninger
Berømmelse som mål
Da den såkalte millennials-generasjonen ble spurt om nøkkelen til et lykkelig liv, ble berømmelse nevnt for første gang.
– En interessant undersøkelse spurte millennials om hva de trodde de kom til å trenge for å ha et lykkelig liv. De trakk frem berømmelse som et viktig mål, sier Waldinger.
Han mener det kan forklares med fremveksten av sosiale medier, men tror ikke berømmelse betyr så mye. Selv har han laget sin egen definisjon av et godt liv.
– Å være engasjert i aktiviteter jeg bryr meg om med mennesker jeg bryr meg om.
Han underbygger påstanden med data fra et mangfold av studier fra hele verden, som alle viser et lignende mønster: Jo mer sosialt tilknyttet du er, jo mer sannsynlig er det at du vil leve lenger og leve godt.
Ensomhet er like skadelig som røyking
Motsatsen er ensomhet. Ifølge Mental Helse sier en av fem at de har få personer å regne med ved personlige problemer. Hver fjerde ungdom har ingen å snakke med når de har det vanskelig. Det gir seg utslag på den fysiske helsen. For eksempel øker ensomhet risikoen for hjertesykdom med 29 prosent.
Verdens Helseorganisasjon beskriver det som en global ensomhetsepidemi, som er like skadelig som røyking.
– Å snakke med fremmede er litt risikabelt. Selv å ringe en venn er risikabelt, fordi du ikke vet om vennen din vil høre fra deg. Menneskelige relasjoner inneholder alltid et element av uforutsigbarhet, sier Waldinger.
Han mener det er litt av grunnen til at det ofte kan oppleves mer komfortabelt å være alene hjemme i stedet for å gå ut.
– Hvis jeg blir hjemme og ser på Netflix, får jeg en forutsigbar kveld . Det er minste motstands vei – bort fra relasjoner og mot noe mer forutsigbart og håndterbart.
Må trene den sosiale kondisjonen
For å takle usikkerheten i relasjonen til andre mennesker, mener Waldinger vi må trene opp den sosiale kondisjonen vår.
– Du går ikke på treningssenteret en eller to ganger og regner med at den fysiske formen din er ivaretatt. Det samme gjelder for vennskap. Gode forhold visner av omsorgssvikt. Det trenger ikke å være et problem, men hvis du ikke opprettholder dem, forsvinner de ut av livet ditt. Vi ser at de som opprettholder levende sosiale nettverk, er de som gjør en innsats.
Han understreker at innsatsen ikke trenger å være stor eller tidskrevende. En vanlig tekstmelding, en kaffe eller en spasertur, kan være alt som trengs.
