– Vi produserer enorme mengder søppel. Mange av produktene som leveres til gjenvinningsstasjonene er for fine til å bli kastet. Derfor kom det opp en idé om å få dem ut i butikk, sier Desirée Hagman.
Som senterleder på Omigjen, har hun ansvaret for å bygge opp Norges største ombrukskjøpesenter på Slemmestad i Asker. Når Switch møter henne er det to måneder siden de åpnet.
– Det er ikke så lett å handle brukt. Du må lete litt overalt for å finne det du trenger. Vi skal gi kundene et mer kommersielt tilbud, og har som motto at vi gjør det enklere å handle brukt, sier hun.
Asker kommune har avfallsreduksjon som et av sine klimamål. Omigjen er et tiltak fra kommunen for å redusere avfallsmengdene – og avfall er det nok av. Tall fra SSB viser at nordmenn aldri har kastet så mye søppel som nå. I 2020 kastet vi over 2,4 millioner tonn, noe som tilsvarer et snitt på 449 kilo søppel per innbygger.
I 2021 leverte innbyggerne i Asker inn over 582 tonn husholdningselektronikk og 10 tonn blomsterpotter. Dessuten kvittet de seg med 80 tonn bøker, bare på Yggeset gjenvinningsstasjon.
– Her er det et større potensial for ombruk i fremtiden, men vi trenger aktører som ser forretningsmuligheter i disse varene, sier Anja Østerli, prosjektleder for ombruk i Asker kommune.
80 prosent av det som settes til ombruk blir kastet
Mye av det som blir kastet er brukbare produkter. For å få det ut i omløp igjen har kommunen bygget opp en helt ny verdikjede. Ved hjelp av en egen ombrukskoordinator, som er ansatt på gjenvinningsstasjonen, sorterer de ut produkter som kan selges på nytt.
– Hennes jobb er å gå gjennom de produktene som folk setter igjen på «dette tror jeg ikke dere burde kaste»-stasjonen. Hun får konkrete bestillingslister fra de forskjellige butikkene, så gjør hun en vurdering og sender det som kan selges hit til oss, sier Hagman.
«Dette er vel en form for kommunal dumpster diving, der kommunen dykker i eget avfall»
– Vi vet fra stikkprøver at cirka 80 prosent av det som innbyggerne setter inn til ombruk blir kastet. Det er rett og slett fordi vi ikke har nok samarbeidspartnere for flere ulike kategorier, og at vi ikke har hatt bemannet ombruksmottak tidligere. Dette arbeider vi med og snart skal vi utlyse flere samarbeidsavtaler for å få økt ombruk og dedikerte ombruksmedarbeidere, sier Anja Østerli.
Varig tilrettelagt arbeid
Omigjen har etablert et eget ombruksmottak med arbeidstakere på varig tilrettelagt arbeid. De kvalitetssikrer produktene, rengjør dem og fikser småfeil, før butikkene kan hente ut produktene og sette dem rett i butikkhyllene.
Asker kommune dekker alle kostnader knyttet til utsortering og håndtering av produktene. Det betyr at butikkene på Omigjen får tilgang til gratis produkter.
Senterlederen forteller at 30–40 prosent av varene som har blitt solgt på Omigjen kommer rett fra gjenvinningsstasjonene. Gaver og Interiør, en butikk som selger pyntegjenstander, lysestaker og servise, får hele sortimentet sitt herfra.
Hittil har kjøpesenteret solgt fem tonn produkter fra gjenvinningsstasjonene til en verdi av over en halv million kroner.
Bruker millioner på fødselshjelp
For å få Omigjen til å gå rundt økonomisk, investerer kommunen i både utvikling og drift av senteret. Asker kommune estimerer kostnadene for satsingen til mellom 5 og 10 millioner de første to årene. I tillegg har de investert betydelige midler i utviklingen av prosjektet.
– Vi har et ganske heftig driftsbudsjett, og får midler fra forskjellige funksjoner i kommunen, men min ambisjon er å drifte senteret i null på år to, sier Hagman.
– Kommunen har et krav på seg for å redusere avfall, og vi må ta en kostnad for å få til det. Omigjen tikker av veldig mange bokser. En ting er at vi får varene i omløp og reduserer avfall, men vi skaper også arbeidsplasser og lærer opp kundene i hvor viktig dette er, sier hun.
Foreløpig har senteret skapt 27 nye arbeidsplasser, i tillegg til de som jobber på tiltak på ombruksmottaket.
– Nesten samtlige av butikkene på senteret har et samarbeid med Nav. Vi har flere på arbeidstrening og mange får prøve seg i arbeidslivet.
– Har følt på behovet for et grønt skifte
Hagman har selv bakgrunn som kommersiell direktør fra Høyer, og har drevet kommersielt med handel av nye varer i 20 år. Nå er hovedmålet å redusere avfall og øke ombruk.
– Jeg har følt på behovet for et grønt skifte i mange år, og tenkt mye på hvordan vi skal snu skuta fra å selge nye varer til å selge brukt. Det er en stor omveltning, så for meg var Omigjen en gylden mulighet til å være med på noe som allerede var på vei – og lære av det underveis.
– Noe av det viktigste blir å finne svar på hvordan man kan tjene penger på å selge brukt. Det er en forventning fra forbrukeren om at brukt skal være veldig billig, så det er ikke så enkelt i dag, sier Hagman.
– Tross alt ikke noe nytt
Tord Dale er bærekraftsdirektør i Virke. Han tror det er mulig å skape lønnsomhet, hvis Omigjen klarer å tilby etterspurte produkter til en pris kundene er villig til å betale på en lokasjon hvor kundene er.
– Å kjøpe eller skaffe seg brukte artikler og så selge de med fortjeneste er tross alt ikke noe nytt. Det er en godt etablert forretningsmodell. Men det er jo noen varer som har bedre salg og marginer enn andre, for eksempel møbler som har en viss kvalitet, hvitevarer eller tekstiler. Det nye her er at en henter artiklene fra de kommunale gjenbruksstasjonene, og her er det vel strengt tatt forbudt for andre enn kommunen plukke ut artikler. Kommunen sier selv at dette skal stå på egne ben om to år – da får vi et svar på om det er økonomisk bærekraftig, sier Dale.
Med bakgrunn fra motebransjen mener Desirée Hagman det er viktig å bryte med kundenes forventninger til brukthandel.
– Butikkene skal fremstå som noe du ikke typisk forventer når du går inn i en bruktbutikk, sier hun.
Tilbakemeldingene så langt tyder på at de har truffet bra.
– Kundene synes ikke det ser brukt ut, det lukter ikke brukt og det er gøy, for det var denne type reaksjoner vi håpet på da vi startet, sier Mia Aasestrand. Hun har nettopp startet i jobben som markedsansvarlig på Omigjen.
Ikke dagligdags
At en offentlig aktør går inn i varehandelen er ikke dagligdags. Asker kommune har heller ingen planer om å ta opp kampen med de kommersielle kjøpesentrene på lang sikt. De ser på seg selv som en fødselshjelper. Derfor er Omigjen et prøveprosjekt som skal vare i to år. Tanken er å overlevere prosjektet til en kommersiell aktør etter hvert.
Tord Dale i Virke mener offentlige aktører må trå varsomt for å unngå konkurransevridning.
– Dette er vel en form for kommunal dumpster diving, der kommunen dykker i eget avfall. På en måte er det nesten umulig å være kritisk til at ting som ellers ville gått til materialgjenvinning eller forbrenning kan leve lenger som produkter. På en annen side må kommunen være varsomme med å etablere offentlig subsidierte konkurrenter til den private brukthandelen som allerede drives på hjørnet.
Han mener satsingene må gjøres i samarbeid med lokalt næringsliv, og sikre at det legges til rette for like konkurransevilkår.
– Kanskje er det like enkelt og bærekraftig å tilby etablere brukthandlere muligheten til å hente noe fra gjenbruksstasjonene?
Hagman mener det er viktig at kommunen tar grep for å stimulere til flere satsinger på brukthandel.
– Det er veldig uvanlig at en kommune går inn og driver handel kommersielt, men vi ønsker å gi butikkene våre en god inngangsport. Derfor dekker vi 70 prosent av husleia det første året, og 40 prosent det andre. I tillegg tar vi alle felleskostnader og strøm, sier Hagman.
– Har det vært viktig å levere så gode betingelser for å få inn butikker fra starten?
– Absolutt. Mange har ikke drevet butikk før, og da er det skummelt å skulle dekke både husleie og lønn. Vi vet også at det ikke er så lønnsomt å drive brukthandel i dag, så for at de skulle tørre å satse var det viktig.
En av de aktørene som har lykkes best til nå er Miljøsofa. De kjøper varene de selger på Finn, eller får utstilllingsprodukter og overskuddsvarer direkte fra produsentene. Sofaene rengjøres og selges i butikken til en rabatt på 30-70 prosent av ny pris. Miljøsofa har solgt for over en halv million kroner siden starten – og står for nesten en tredjedel av omsetningen på senteret.
Tillitsbasert salg av blomsterpotter
For å utvikle fremtidens løsninger er det viktig for Omigjen å eksperimentere med nye satsinger. En av de tingene som har truffet best til nå, er tillitsbasert salg av blomsterpotter. Blomsterpotter er et stort avfallsproblem. De er laget av materialer som ikke kan gjenvinnes og havner derfor på deponi.
– Blomsterpotter er ikke nedbrytbart, så derfor har det vært viktig for oss å finne en løsning som gir dem nytt liv. Det har gått over all forventning og nå har vi faktisk for lite blomsterpotter i forhold til hva kundene etterspør, forteller Hagman
Blomsterpottene er utstilt på en hylle og koster mellom 10 og 50 kroner. Hele ordningen er tillitsbasert, og kundene betaler på Vipps og ordner alt selv.
Barneskatter er en annen aktør som tenker nytt. De leier ut standplass til privatpersoner som vil selge brukt barneutstyr, tøy, leker og sportsutstyr i butikken. Kundene avtaler hvor mye hylleplass de trenger og hvor lenge de vil leie den, så betaler de en fast pris for å få selge produktene, samtidig som Barneskatter får en prosent av salget.
– Barneskatter er en av de aktørene som har truffet bra. De er den viktigste årsaken til at barneforeldre er den viktigste kundegruppen vår og til at brukt barneutstyr er noe av det vi selger mest av, sier Hagman.
For å utvikle flere nye løsninger har Omigjen etablert et eget pop-up-område for aktører som vil eksperimentere med ombruk. Senterlederen har ønskelisten klar.
– Vi har veldig lyst til å teste ut elektronikk og high vintage klær. Dessuten kastes det veldig mye bra dyreutstyr, så det synes vi er spennende.
Hagman forteller at de har vurdert å satse på redesign, reproduksjon og reparasjon, men at det er vanskelig å få til, fordi et verksted stiller andre krav til lokalene, enn en bruktbutikk.
– På sikt kan det hende vi utvider og da vil vi vurdere å etablere egne områder for verksted, redesign og reproduksjon.
Likevel har de inkludert Sisters in business i senteret allerede fra start. De ansetter innvandrerkvinner for å sy og reparere klær. Senterlederen er stolt av historien til Sisters in Business, og har valgt å åpne opp systua deres med store vinduer så alle kan se inn og bli inspirert av hvordan de jobber.
– Selv om Sisters in business har 90 prosent av omsetningen sin fra bedriftsmarkedet, kommer det kunder innom for å reparere klærne sine hver dag. De ansatte i selskapet er et oppkomme av ideer og kommer også til å invitere til workshops og reparsjonskurs etter hvert.
Det vil senterlederen ha mer av fremover.
– Vi har noen heftige aktivitetsplaner og ser på alt fra bytte- og fiksefester til aktiviteter som skal gjøre senteret til en arena for noe mer enn å handle brukt.
Hun forteller at de planlegger en gründerkafé i samarbeid med Asker Næringsforening og et Skravlekopp-event sammen med artist Venke Knutson.
