Nilsen er aktuell med Klimapsykologi – Bærekraftig vekst, en bok full av verktøy fra psykologien som gjør det enklere å skape nødvendige endringer for å løse klimautfordringene.
– Hva skal til for å skape endring?
– Mange liker å se resultater. Når man klarer å transformere den negative energien fra å leve i fornektelse, til noe konkret som viser at man er hel ved. Da blir mennesker lykkelige.
Når innovatører jobber i det grønne skiftet, handler mye om å transformere energi og få med seg gjengen.
– Det er like sterkt som sex-driften, men du opplever det først når du får kontakt med deg selv. For det er jo mye lettere å bli sittende i en ubevisst offerrolle å si: “Stakkars meg! Nå går det til helvete, men jeg skal i alle fall ta meg et glass rødvin på veien”.
Klimapsykologi – Bærekraftig vekst.
Kontakt med verden rundt seg
I klimapsykologien er selv-identifikasjon nøkkelen til å få kontakt med verden rundt seg.
– De fleste mennesker setter sitt eget selv først, sammen med familien, hunden og katten. Det neste som er viktig er miljøet vi bor i – og vårt forhold til naturen. Her må vi jobbe for å knytte bånd.
– Når jeg bygger en trehytte, blir trærne en del av mitt utvidede selv. Da bryr jeg meg om dem. De blir en del av en større helhet. Når det skjer, blir vi mennesker mindre rovdyraktige, engasjerer den fremre delen av hjernen og begynner å si “vi” – og det er da vi forstår at vi ikke er sterkere enn naturen.
Trygge rammer for vanskelige diskusjoner
Selv om Nilsen mener individuell drivkraft er avgjørende for å lykkes, er hun tydelig på at samfunnet trenger noen enighetsrammer for å få fart på de vanskelige diskusjonene.
– Tenk hvis de politiske partiene kunne starte med å bli enige om hva de vet de er enige om, hva de er enige om at de er uenige om og hva de er enige om at de kanskje kan bli enige om? Da etablerer vi trygge rammer for diskusjon og det gjør at vi kan fokusere på å finne enigheter som er større enn oss selv.
– Politikere snakker ofte om at vi må kutte utslipp, fly mindre, la bilen stå og spise mindre kjøtt. Hvorfor snakker de ikke mer om alt vi må begynne med?
– Det er en enorm drivkraft i å se mulighetene. Vi må bruke mer energi og tid på å se, høre og føle hva ønsker vi oss. Hvis vi ønsker vi oss at fjorden skal bli frisk igjen, hvordan ser den egentlig ut? Hva må vi gjøre for å få det til å skje? Det handler om å gå fra motstand til mot, sier Nilsen.
De som bare fokuserer på problemet, blir til slutt identifisert med det, men de som jobber med mulighetene, får en annen drivkraft. Klimapsykologen mener glede er et viktig stikkord for å skape utvikling.
– Når man setter det i system, begynner ting å skje. Først må man forenkle det komplekse, og så må man systematisk jobbe seg gjennom de ulike fasene i en endring. Den første fasen er gjerne preget av frustrasjon, så opplever man kanskje en sorg fordi man må endre på noe man egentlig har trivdes med, så kommer spenningen som gir fart, energi og skaperkraft. Slike systematiske prosesser har jeg tro på.
Kommer etter når det har gått 10-20 år
Alle store endringer krever pionerer og aktivister som går foran og peker på muligheter. I klima- og miljøbevegelsen har de ropt for døve ører siden 1970-tallet.
– Pionerene er utrolig viktige, men de har ofte trange kår, for vi mennesker er psykologisk skrudd sammen på en måte som gjør at vi først kommer etter når det har gått 10-20 år. Da er det litt tryggere, sier Nilsen.
– Hva skal til for å få opp farta?
– Som klimapsykolog pleier jeg å si at vi har to hender. Den ene er knyttet opp mot den venstre hjernehalvdelen, som er full av krav, konsekvenser, regler og tydelige føringer. Det er viktig for å sette rammene. Den høyre hjernehalvdelen er levd liv og transformasjonsdelen. Her må vi gjenta oss selv og si det samme for å få ting til å skje – og det er her vi må ta vare på øyeblikkene som er her og nå – og aktivt bruke dem for å skape endring.
