– Vi har savnet en klinikk som kunne sette sammen alle fagfeltene, som kunne se på oss som et sammenhengende menneske og følge oss over tid. Det handler om kvinnehelse og forebygging av alt det kroppen skal gjennom, sier Pia Tjelta, Vanessa Rudjord og Synnøve Skarbø i pressemeldingen om den nye klinikken de åpner på Frogner i Oslo.
Selve ambisjonen er det er vanskelig å være uenig i. Problemet er at verktøyene de bruker er skjønnhetspleie og plastisk kirurgi. Det har satt fyr på sosiale medier.
Dette ville ekspertene satset på
Vi spurte to eksperter hva de ville ha satset på hvis de skulle ha bygget opp sin egen klinikk for kvinnehelse.
– Jeg støtter ideen om å sette sammen fagfelt for å følge kvinner som helhetlige mennesker over tid. Jeg ville imidlertid satset på en mangfoldig gruppe med helseeksperter som kan samarbeide for å utvikle individuelle behandlingsplaner. For meg ville det vært viktig å kombinere ekspertise på områder som fysisk helse, mental helse, genetikk, hormoner, trening, ernæring, stressmestring, og livsstil, sier dr. Ann-Marie G. de Lange, hjerneforsker, klinisk psykolog og leder av FemiLab, et internasjonalt forskningsinitiativ som har som mål å øke kunnskapen om kvinners hjernehelse gjennom livet.
Kvinnehelse er komplekst. Derfor ville jeg bygget opp et kvinnehelsesenter med utgangspunkt i presisjonsmedisin heller enn estetisk medisin.
Elisabeth T. Swärd, er seniorrådgiver på kvinnehelse og forskning i Norske kvinners sanitetsforening. Hun er ingen tilhenger av estetisk medisin, som er det skjønnhetsklinikken til Tjelta, Rudjord og Skarbø skal satse på.
– Estetisk medisin er ganske problematisk. Det er en stor faglig diskusjon om det i det hele tatt er behov for det. Dessuten har fagfeltet tiltrukket seg en del aktører som ikke burde få praktisere, så feltet er relativt useriøst, sier hun.
– Hvis man skal være veldig kritisk kan man si at estetisk medisin bygger på et skjønnhetsideal som bidrar til dårlig selvbilde og kan skape helseangst. Derfor blir det feil for meg å kalle det kvinnehelse. Spesielt fordi det finnes mange andre store og presserende behov innenfor kvinnehelse, sier hun.
Finnes ikke “one-size-fits-all”
Ekspertene er enige om at det trengs et skreddersydd behandlingstilbud for kvinnerelaterte sykdommer.
– Det finnes ikke noe ‘one-size-fits-all’ som kan ‘forebygge alt det kroppen skal gjennom’. Kvinnehelse er komplekst. Derfor ville jeg bygget opp et kvinnehelsesenter med utgangspunkt i presisjonsmedisin heller enn estetisk medisin. Det handler om å tilpasse behandlingstilbudet til det som er mest gunstig for hvert enkelt individ, sier de Lange.
– Vi trenger et spesialisert tilbud i spesialisthelsetjenesten for å ta hånd om disse kvinnene, som ofte har behov for kirurgi eller tverrfaglig behandling. Da tenker jeg ikke på kosmetologer, peeling-instruktører og hva de nå heter, de som tilbyr estetisk medisin. Jeg tenker på behovet for en gynekolog, en sexolog, en fysioterpeut og en hudlege, altså helseprofesjoner som kan gi et tilbud for å håndtere den reelle sykdommen, lidelsen eller plagen en kvinne har. Å kvalitetssikre og legge til grunn hva man må gjøre for å hjelpe disse kvinnene, helt fra start, er avgjørende, sier Svärd.
Velvære handler primært om å være fri fra smerter, fri for sykdom og fri fra blødninger. Derfor burde vi fokusere på å få tatt bort det, for det ligger mye mer velvære i det enn i ytre skjønnhet.
Må løse reelle kvinnehelseproblemer
Selv om et behandlingstilbud krever skreddersøm for å gi best effekt, sier forskningen likevel noe om hvor skoen trykker. For eksempel har kvinner høyere risiko for autoimmune sykdommer, depresjon, og Alzheimers sykdom i eldre alder.
– Vi må trå til med mer forskning for å forstå underliggende mekanismer og utvikle forebyggende tiltak. I tillegg vet vi fortsatt lite om eksempelvis endometriose, PMDD (red. anm: en alvorlig form for premenstruelt syndrom), fødselsdepresjon, og sykdomsrisiko knyttet til overgangsalderen. Historisk sett har kvinner vært kraftig underrepresentert i kliniske studier, så jeg ville absolutt fokusert på forskning som en sentral del av mitt kvinnehelsesenter, sier de Lange.
Svärd mener det er stort behov for å løfte satsinger på de områdene hvor de reelle kvinnehelseproblemene ligger. Hun ville blant annet satset på et kunnskaps-, kompetanse- og behandlingssenter for avansert endometriose – en sykdom som rammer 1 av 10 kvinner og fører til store blødninger og smerter som gir redusert livskvalitet.
Et annet felt er vulva-problematikk, som for eksempel kroniske hudsykdommer og sopp. Dette er en av de hyppigste årsakene til at kvinner kommer til en gynekologisk poliklinikk i dag.
– Det er en stor utfordring at det ikke finnes et sentralisert tilbud til kvinner som sliter med denne type lidelser. Til sammenligning finnes det fire nasjonale senter i Sverige. Vi vet at disse pasientene har komplekse problemstillinger, og derfor trenger de å møte en tverrfaglig behandling, sier Svärd.
Må styrke det offentlige helsetilbudet til kvinner
Selv om det finnes private aktører som tilbyr viktige tjenester innen kvinnehelse, mener Svärd det primært er et offentlig anliggende å bygge ut et ordentlig tilbud på området.
– Når det gjelder de store sykdommene, som mangler et offentlig tilbud, må vi sørge for offentlig behandling først, men tar man for eksempel infertilitetsklinikker, så kan man ikke bare gjøre dette i offentlig regi. Det kan være private tilbud ved siden av, sier Svärd.
– Mannen har vært normen og kvinnen har vært avvikeren
Bakgrunnen for at det ikke finnes gode helsetilbud til kvinner i dag er sammensatt. Tradisjonelt har medisinsk forskning vært forbeholdt menn som har forsket på menn. Mange mener det har ført til at kvinnehelse ikke har blitt prioritert like høyt i helsevesenet.
– Satt på spissen kan man si at mannen har vært normen og kvinnen har vært avvikeren, sier Svärd.
I senere år har kjønnsforskjellene fått mer fokus. Det gir seg nå utslag i økt kunnskap på området.
– Det er noen sykdommer som bare kvinner får, også er det noen som domineres av kvinner, som for eksempel revmatologi. Det finnes også sykdommer som gir kvinner andre symptomer enn menn. Det er for eksempel forskjell på et mannshjerte og et kvinnehjerte, noe vi ikke har vært klar over tidligere. Nå som vi har fått denne kunnskapen må vi skreddersy behandlingene til de ulike forskjellene, sier Svärd.
– Vi må organisere behandlingstilbudet ut fra kvinnens behov. Dermed blir det en del av prioriteringsdiskusjoner. Dette lønner seg jo ikke og derfor taper ofte kvinnehelse i prioriteringene, så det er en stemoderlig behandling hele veien.
Skjønnhet kommer innenfra
Både Svärd og de Lange er enige med Pia Tjelta, Vanessa Rudjord og Synnøve Skarbø i at det er viktig å legge til rette for et behandlingstilbud som gjør at kvinner føler seg vel, men der stopper også enigheten.
– Det har alltid eksistert skjønnhetsklinikker, men det som provoserer er at de bruker knaggen kvinnehelse på en satsing som egentlig handler om noe annet, for det er ikke i estetisk medisin kvinnehelseproblemene er, sier Svärd.
– Når det er sagt, så er det jo slik at for eksempel plastisk kirurgi, er et ordentlig medisinsk tilbud til de som trenger det. Det kan handle om kvinner som bærer på veldig tunge bryst og sliter med store innhakk i skuldrene eller arr som kan gjøre vondt. I slike tilfeller er plastisk kirurgi viktig, men det er jo ikke det som er intensjonen med denne klinikken. For dette er noe helt annet enn rynkebehandlinger, peeling og fettreduksjon.
– Velvære handler primært om å være fri fra smerter, fri for sykdom og fri fra blødninger. Derfor burde vi fokusere på å få tatt bort det, for det ligger mye mer velvære i det enn i ytre skjønnhet. Når vi også lever i en verden der vi vet at spiseforstyrrelser og kroppshysteri har en sterk effekt på unge mennesker, så synes jeg de fremstår som dårlige rollemodeller, sier Svärd.
de Lange mener ekte skjønnhet kommer innenfra.
– Hvis jeg skulle tilby behandlinger for skjønnhet og velvære ville det vært på følgende premiss: Skjønnhet kommer innenfra. Personlig ville jeg ikke blitt så imponert av en Jaguar E-type uten riper i lakken dersom motoren var defekt, sier hun, med henvisning til Vanessa Rudjord.
