Under pandemien så man en kraftig økning i denne pasientgruppen, både i helsevesenet og hos lavterskeltilbudene. En studie fra OUS viser at 1 av 10 ungdommer på videregående har en spiseforstyrrelse. I hvert klasserom sitter det altså i gjennomsnitt tre elever som er rammet av en lidelse som kan sette spor for resten av livet.
Utviklingen er en varslet krise, men verken helsevesen, kommuner eller samfunnet for øvrig har vært i stand til å gjøre noe med den.
I et innovasjonsprogram som er det første i sitt slag, har brukerorganisasjonen ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser og designbyrået These Ways siste halvår tatt i bruk Design Thinking for å finne nye løsninger på denne komplekse problematikken.
I arbeidet med prosjektet EN AV TI har de møtt på mange stengte dører og lukkede pengesekker. Hvorfor har vi i Norge så få virkemidler for å arbeide med radikal innovasjon på samfunnsnivå? Hva skal til for å få systemene til å tilpasse seg og samarbeide? Og hva kan EN AV TI lære oss om å angripe andre store samfunnsutfordringer, som aldring og helse?
Vi starter samtalen om hvordan det kan gjøres, og ønsker velkommen til en time med sterke inntrykk, kunnskapsdeling og diskusjon om hvordan vi kan skru om på store systemer og samhandle bedre på tvers av sektorer for å ivareta behovene til en av de aller mest sårbare gruppene i samfunnet.
