Menneskelige perspektiver på globale problemer – og hva som skal til for å løse dem.

– Tror hjernen kan bli hacket

Av: Preben Carlsen
Foto: Anne Valeur
Falske nyheter koster samfunnet minst 78 milliarder dollar hvert år. Nå er Nato bekymret for at desinformasjon kan hacke hjernene våre.


Nato tror det er enklere å hacke en hjerne enn en datamaskin. Derfor vurderer de å utvide forsvarsstrategiene sine fra å omfatte sjø, luft, land, rom og cyber til å inkludere det kognitive domenet.

Det betyr hodene og hjertene våre – eller menneskers sanseinntrykk og oppfatninger. Krigføringen på feltet skjer ved at fremmede makter utnytter informasjon, media, influensere og teknologi til å påvirke menneskers holdninger og meninger. 

– Nato ser at hjernen vår kan bli hacket – og at det kognitive domenet er sårbart, sier Maria Amelie, CEO i Factiverse, et selskap som bruker kunstig intelligens for å bekjempe falske nyheter.
 

Falsk nyhetsjeger: Maria Amelie har stått på barrikadene i norsk samfunnsdebatt i mange år. Nå bruker hun tiden sin på å slåss mot falske nyheter.

Pøser ut desinformasjon og løgner

Nato er mest bekymret påvirkningsoperasjoner som kan rette seg mot hele samfunnet i både freds- og krigstid. De er ofte vanskelige å oppdage. Russlands innblanding i valget i USA og de sofistikerte strategiene de bruker for å påvirke opinionen om krigen i Ukraina er to eksempler. 

Ifølge spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen fra Forsvarets Forskningsintitutt er det langt rimeligere og mindre risikofylt å drive påvirkningsarbeid enn å ta i bruk tradisjonell militærmakt.

– Vi ser tydelig hvordan Kreml pøser ut desinformasjon og løgner for å forsøke å påvirke virkelighetsoppfattelsen til mennesker både i og utenfor Ukraina – fra soldater og sivilbefolkning til politiske ledere og det internasjonale samfunn, sier Grendahl Sivertsen.

Koster samfunnet 78 milliarder i året 

1 av 3 nordmenn har blitt utsatt for falske nyheter om krigen i Ukraina. 

–  Jeg tror ikke vi forstår hvor utsatt vi er for falsk informasjon. Selv oppegående mennesker har helt sikkert blitt påvirket av falske nyheter, sier Maria Amelie.

Slik avslører du falske nyheter

Les hele saken her

Samfunnskostnaden er beregnet til ufattelige 78 milliarder dollar i året – og det er kun gjennom den påvirkningen falske nyheter har på finansielle institusjoner. For eksempel når aktører sender ut pressemeldinger med feil finansiell informasjon som påvirker børskursene. 



–  I sum fører det til polarisering og ødelegger for sunne diskusjoner med nyanserte perspektiver. Dessuten undergraver det tilliten til institusjonene i samfunnet – og demokratiet vårt som helhet, sier Maria Amelie.

– At vi kan stole på informasjon er helt grunnleggende. Hvis vi ikke kan man ikke ha tillit til noen ting. Da kan man fort bli isolert og utsatt for påvirkning fra uredelige aktører. 

Sprer seg raskere

Fake news-begrepet i seg selv ble funnet opp for å skape oppmerksomhet. Donald Trump introduserte det som et angrep på mediene, og ble møtt av voldsomme reaksjoner. Resultatet var at fake news umiddelbart festet seg som et effektiv begrep for alle som ville kritisere det bestående. 

Opphavsmannen: Donald Trump var langt fra den første til å dele falske informasjon, men da han tok i bruk begrepet «fake news» ble det allemannseie for alle som ville kritisere det bestående.


– Hvorfor sprer falske nyheter seg så raskt?

– Forskning viser at spredningen av falsk informasjon skjer raskere hvis man lager innhold på en bestemt måte. Ved å trigge til følelser og raseri treffer man en nerve, som gjør at folk deler mer, sier Maria Amelie.

Ofte er innholdet laget på en måte som gjør at mange ikke tror det er helt sant, men likevel er det interessant nok til at man klikker på det, deler videre og til slutt blir det en sannhet i mange miljøer.

– Det finnes også studier som viser at folk er redde for å kommentere falske nyheter, fordi de ikke vil gå inn i opphetede debatter som er ubehagelige. Dermed blir påstandene ofte stående uimotsagt.

Lær mer: Se Maria Amelie snakke om falske nyheter på Arendalsuka 2022.


Personifisert innhold har blitt et problem

Anbefalingsalgoritmer spiller en viktig rolle i spredningen av innhold på internett. Hvis man kjøper en bok på Amazon, vil man få anbefalt lignende bøker senere. Dermed risikerer man å havne i en boble. 

– For noen år siden eksploderte en stor trend knyttet til personalisering av innhold i media og reklamebransjen. Alle kastet seg på, og skulle tjene store penger på det. Nå har det blitt et problem, fordi det forsterker ekkokammer-effekter på flere områder – ved å gi folk mer av det de innholdet de liker fra før.


NB! Det øverste bildet i denne artikkelen er en skjermdump fra en såkalt «deep fake»-video. Det er en manipulert film hvor Volodymyr Zelenskyj tilsynelatende oppfordrer ukrainske styrker til å overgi seg. Filmen er laget av russiske interesser og spredt for å demoralisere styrkene og befolkningen i Ukraina.

Flere saker