Menneskelige perspektiver på globale problemer – og hva som skal til for å løse dem.

– Jeg har blitt bedt om å slenge meg inn i en fjellvegg, og minst 20 ganger fått beskjed om at «du bør passe deg litt nå»

Skrevet av: Preben Carlsen.
Når Hanne-Lene Dahlgren oppfordrer folk til å spise grønt, vet hun at det venter hets, trakassering og latterliggjøring i kommentarfeltene.

Hanne-Lene Dahlgren er gründer, vegetarentusiast og kokebokforfatter med sterke meninger. Hennes personlige kampsak er å redusere det personlige kjøttforbruket i Norge med 30 prosent. Derfor nøyer hun seg ikke med å dele oppskrifter, men engasjerer seg i den offentlige debatten. Det får hun svi for i kommentarfeltene.

– Jeg får hat hver gang jeg går ut og deler på Facebook, skriver et debattinnlegg, stiller opp på Dagsrevyen eller Dagsnytt 18, sier Dahlgren.

På onsdag publiserte hun et debattinnlegg i Nationen for å korrigere feilaktige påstander fra Matprat, om at de, som et opplysningskontor for norsk kjøttindustri, har Norges største samling av vegetarretter.

– Dette er i beste fall et bevis på at de ikke følger med i timen, i verste fall regelrett løgn, skrev Dahlgren. Noen timer senere stengte Nationen ned kommentarfeltet på grunn av personhets.

Surt diskusjonsklima: Et utvalg av kommentarene på Facebook-siden til Nationen – etter at de verste personangrepene har blitt fjernet.

En undersøkelse fra Amnesty Norge fra 2018 indikerer at minst 250.000 kvinner har blitt utsatt for trakassering på nett i Norge.

– 12 prosent sier at de har opplevd netthets, mens hele 53 prosent sier at de har moderert seg fordi de har sett hva netthets har gjort med andre kvinner, sier Ingrid Stolpestad, fagansvarlig for netthets i Amnesty Norge.

Konsekvensene er store for de som rammes. Hele 3 av 4 kvinner opplever en følelse av maktesløshet i evnen til å reagere på trakassering, mens 2 av 3 sier at de sover dårlig og har lavere selvtillit som følge av trakasseringen.

– Når man kommer ut i en litt større offentlighet, blir man mer sårbar. Det er mye tryggere for folk å være inne på egen profil og i lukkede digitale rom, sier Stolpestad.

Hard hud

Hanne-Lene Dahlgren skiller seg ut. Hun har blitt hardhudet etter flere år som forkjemper for et grønnere kosthold.

– Jeg ble veldig frustrert da Nationen stengte kommentarfeltet, for jeg har skrevet et debattinnlegg fordi jeg ønsker en debatt, sier Dahlgren.

Hun tok kontakt med Nationen for å be dem åpne kommentarfeltet igjen.

– Det er jo jeg som er personen, og jeg tåler hets, og jeg vil ha en debatt her, sa hun til redaktøren. Noen timer senere åpnet Nationen kommentarfeltet, før de stengte det for kvelden da klokka ble 21.

Dahlgren synes stenging av kommentarfelt er en uting.

– Siden jeg ofte får personhets, så fungerer det dårlig å stenge kommentarfeltene på mine egne innlegg. Det redaksjonen egentlig gjør da, er å kneble mine meninger og stenge meg ute fra samfunnsdebatten. Selvsagt mener de ikke å gjøre det, men det er effekten av å stenge. Jeg mener det er viktig at den personhetsen faktisk kommer frem, for å poengtere hvor absurd det er at det blir personhets av noe så enkelt som en faktafeil.

Slår ned på personhets

Irene Halvorsen er sjefredaktør i Nationen. Hun er ikke enig i at de har kneblet Dahlgrens mulighet til å delta i samfunnsdebatten.

– Hvis et ordskifte blir for hardt, eller sporer av i retning av personangrep, så vet vi at mange av dem som kunne vært interessert i å debattere, ikke orker å delta. Da blir ytringsrommet mindre, og ikke større.

– Poenget er at hvis man ikke slår ned på usaklige innlegg og personhets, så sporer debatten av så fort at man mister viktige debattanter. Vi vet at yngre, og særlig kvinner, vegrer seg hvis det blir for heftig.

Halvorsen understreker at hun synes det er fortjenestefullt at Hanne-Lene Dahlgren både ønsker og orker å stå i offentlige debatter, selv når ordskiftet blir hardt.

– Nationen har like fullt et selvstendig ansvar for de diskusjonene vi igangsetter. Som sjefredaktør er jeg ansvarlig for at debatten er i tråd med våre retningslinjer, god folkeskikk og grunnleggende sett norsk lov. Derfor modererer vi debatter, fjerner innlegg som bryter med våre normer om debatt og bruker tid på å opplyse om hvorfor vi sletter noen av innleggene, sier hun.

Sjefredaktør i Nationen Irene Halvorsen. Foto: Nationen.

Krevende område

Reidun Kjelling Nybø er generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Hun forteller at redaksjonene har hatt ulik praksis på hvordan de har håndtert hatefulle ytringer i kommentarfeltene opp gjennom årene.

– Det er et krevende område. Det vil alltid være opp til den enkelte redaktør å avgjøre hva som skal være åpent og ikke. Vi applauderer redaktørstyrte medier som ser verdien av en mest mulig åpen debatt, men har stor forståelse for at det er ressurskrevende.

Hun sier Nationens praksis med å stenge kommentarfeltet når de ikke har kapasitet til å modere debatten er vanlig i norske redaksjoner.

– Jeg opplever at redaktørene strekker seg langt, for de ønsker en åpen debatt, så blir prioriteringene en avveining opp mot ressurser.

Idealet til Norsk Redaktørforening er en så åpen debatt som mulig.

– Vi mener at det norske debattklimaet ikke er så ille som mange skal ha det til, men det er veldig typisk at det tar fyr i hodet på en del folk når det dreier seg om noen spesielle temaer.

Selv om Dahlgren har lært seg å tåle hets med årene, innrømmer hun at det var tøffere før.

– Det går veldig fint, men så har jeg fire års øvelse. Det er ikke noe tvil om at jeg lot meg hisse opp i starten. Nå har jeg lært meg å behandle det som en slags kundeserviceansatt for et AS – og ikke som et personangrep på meg selv.

Les også: Vi har doblet kjøttforbruket på kun 50 år. Nå må vi ta foten av gassen

Les hele saken her

Full av beundring

Nybø i Norsk Redaktørforening har full forståelse for at Hanne-Lene Dahlgren kan oppleve det som krevende å stå i debatten.

– Jeg er full av beundring for at Hanne-Lene Dahlgren likevel velger å gjøre det, men generelt sett er debatten i Norge langt mindre polarisert enn mange tror. I følge Ytringsfrihetskommisjonen står det heller ikke så ille til med ytringsklimaet, som man skulle tro.

Reidun Kjelling Nybø er generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Hans Trygve Holm

Ingrid Stolpestad i Amnesty Norge mener netthets er et stort problem.

– Det er et stort ytringsfrihetsproblem, fordi mange opplever at deres ytringsfrihet blir begrenset fordi andre blir hetset.

Hun trekker spesielt frem at de som er mest utsatt for hets ofte tilhører minoriteter og sårbare grupper.

– Det er kvinner, etniske minoriteter, religiøse minoriteter og folk med funksjonsnedsettelse. Dette er grupper vi trenger å høre mer av i samfunnet, og ikke mindre. Netthetsen har en diskriminerende effekt, fordi ytringsrommet til de som i utgangspunktet er mest utsatt for diskriminering blir hindret.

Hun understreker likevel at de fleste har en positiv opplevelse når de deltar i i offentlige debatter.

– De færreste får en shitstorm, ala det Hanne-Lene Dahlgren opplevde på Nationen.

Onsdagens møte med kommentarfeltet var imidlertid ikke første gang Dahlgren har fått føle på internetts vrede. I rekken av hatefulle meldinger har hun fått beskjed om at hun burde bli anmeldt til barnevernet for feilernæring av barna sine, men også grove trusler av en karakter som kan skremme de fleste bort fra samfunnsdebatten.

– Jeg har blitt bedt om å slenge meg inn i en fjellvegg, og minst 20 ganger fått beskjed om at «du bør passe deg litt nå» . Sånt kan man virkelig bli redd av, hvis man opplever det som en reell trussel. Man kan jo ikke vite om noe er reelt, men jeg har foreløpig ikke tatt det sånn.

– Har du vurdert å anmelde noen av sakene?
–  Det er jo straffbart noe av det noen sier, og jeg kunne nok kommet langt med noen av sakene, men har ikke gjort det. Samtidig taler det jo til min saks fordel når motstanderne av mitt budskap må gå til de grader langt for å de-legitimere meg – at de blir så forbanna at de ikke klarer å komme med reelle argumenter.

Dahlgren mener hennes stemme etter hvert har blitt en rød klut for meningsmotstandere, som går for å ta henne uavhengig av hva hun faktisk sier.

– Hvis Drammens Tidende skriver en sak om at jeg har solgt mange vegetarbøker,  kommer det typisk meldinger som «ikke faen om hun skal bestemme hva jeg skal spise» i kommentarfeltet. Akkurat dét er jo ikke egentlig sårende for meg personlig, men det er en negativitet i det som jeg møter konstant, selv om jeg går ut med et viktig, respektfullt og velfundert budskap.

Foto: Hanne-Lene Dahlgren.

– Tror du kokebokforfattere som selger bøker med kjøttoppskrifter opplever det samme?
– Nei, det vet jeg at de ikke gjør! Uansett hva jeg sier, så er jeg provoserende, fordi noen vet at jeg avstår fra noe, som de selv holder kjært. Ved at jeg gjør det, så opplever de at jeg ser ned på dem, at jeg helt sikkert har valgt feil og at jeg dømmer dem. Derfor velger de å rette kritikk mot meg, for å passe på at jeg ikke kommer opp og kritiserer dem. Sånn tolker jeg det.

Nybø er opptatt av å rydde opp i begrepsbruken, så vi ikke blir forledet til å tro at situasjonen er verre enn den er.

– Jeg opplever at vi snakker om hat og hets, og putter alt fra ulovlige ytringer, som rasisme, til mer eller mindre saklig uenighet i samme sekk. Hvis du kaller debatten for søppel, så blir den gjerne preget av det.

Hanne-Lene Dahlgren har mange jern i ilden, og er også med-gründer av Team Tomorrow, et management-selskap som jobber med influensere som bidrar til bærekraftig utvikling. I stallen har de flere av de mest populære profilene i Norge med navn som Ingrid Bergtun, Maria Abrahamsen, Emilie Nereng og Karen Elene Thorsen. Flere skriver om mat, miljø og helse,og alle opplever netthat i ulike former.

– Det er en belastning for flere å uttale seg om viktige samfunnstemaer fordi netthatet sitter løst i mange kommentarfelt. Det er ingen tvil om at noen lar viktige saker stå uimotsagt, sier Dahlgren.

Hun frykter at resultatet blir en mindre mangfoldig debatt.

– Har netthat blitt et demokratisk problem?
– Ja, og det opplevde jeg senest i kommentarfeltene til Nationen.

Hun forteller at hun ikke lenger er like aktiv i kommentarfeltene selv, men når hun først engasjerer seg, er hun mer opptatt av å få frem sine poenger enn å svare de som roper høyest.

– Måten det debatteres på gjør at det er veldig vanskelig å holde en saklig tone. Jeg lært meg å ikke skrive i kommentarfeltet med hensikt i å overbevise de som er delaktige. Jeg skriver for de som leser. Det er jo synd, men sånn har det blitt.

Ingrid Stolpestad i Amnesty Norge mener det er viktig at samfunnsspørsmål debatteres i den store offentligheten, hvor flest mulig er til stede – og deltar.

– Vi vil ikke at debattene skal skje i små og lukkede grupper på Facebook, men når man beveger seg inn på offentlige steder, hvor du når mange, er man også mer utsatt for manges anonyme vrede.

– Hva er grunnen til at netthets er så utbredt på de sosial medieplattformene?
– Det er godt dokumentert at algoritmene til Facebook, og andre sosiale plattformer som Youtube og TikTok, er designet for å holde oss på plattformen lengst mulig. Derfor gir de oss mest mulig av det innholdet som engasjerer, og hva er det som engasjerer? Jo, det er gjerne mer ekstremt og polariserende innhold. Det premierer netthets og hatefulle ytringer.

– Jeg tror ikke Facebook har et ønske om at det skal være mye hat på deres plattform, men så lenge algoritmene løfter frem det innholdet som får flest likes og kommentarer, så er konsekvensen at netthets blir premiert, sier Stolpestad.

Ingrid Stolpestad, er fagrådgiver med ansvar for netthets i Amnesty Norge. Foto: Amnesty Norge.

Randi Kjelling Nybø er også opptatt av forholdet mellom de redaktørstyrte mediene og de globale teknologigigantene.

– Det er dypt bekymringsfullt at det ikke har vært større åpenhet om hvordan algoritmene fungerer, men jeg tror prosessene i EU vil bidra til at vi får vite mer om dette.

– Tror du det finnes en løsning?
– Vi kan gjøre mye som samfunnsborgere, alle sammen. Hvis vi ser at ferske og sårbare samfunnsdebattanter blir utsatt for hets, må vi være flinkere til å gå inn og forsvare dem. «Vi må ikke henfalle til demokratisk latskap», som Jon Wessel-Ass har sagt.

Hun tror ikke løsningen er å regulere seg bort fra det som er av hat og hets. De aller fleste ytringene som oppleves som krenkende, er godt innenfor det som er lov til å si i Norge. De juridiske grensene bør ikke flyttes. Ord bør møtes med ord.

– Vi kan ikke si at lovverket skal bestemme hvordan vi skal oppføre oss, og snakke til hverandre. Det handler om folkeskikk.

Nybø mener mediene kan spille en viktig rolle i arbeidet med å skape en god debattkultur.

– Det er viktig at journalister og redaktører deltar i debatter selv – og at vi tar vare på debattantene. Det er mye man kan stå i, hvis man får støtte fra andre.

Les også: Shabana Rehmans ti råd til en god debattkultur

Les hele saken her

Stolpestad i Amnesty trekker frem endringer på de globale plattformene som en viktig del av løsningen.

– Vi har flere utfordringer til plattformene, som må endre algoritmene sine, så de ikke belønner denne type innhold. De må ha mer åpenhet rundt det, så man kan holde dem ansvarlige for hvordan algoritmene fungerer. I tillegg må de ha mange og gode nok moderatorer, så folk kan klage hvis de blir utsatt for overgrep, og har et sted å gå hvis de opplever at innholdet de deler blir tatt ned – og vil klage på det.

De jobber også for at myndighetene skal ta grep for å beskytte innbyggerne bedre mot menneskerettighetsovergrep, som for eksempel netthets.

– Ytringsfrihetskommisjonen kom med en god anbefaling om å opprette et lavterskeltilbud for folk som har opplevd netthets eller andre ting på nett. Det synes vi er et viktig tiltak. I tillegg mener vi at politiet må sørge for at det er et godt nok tilbud til å bekjempe hatkriminalitet over hele landet.

Må forstå hva som ligger bak de aggressive ordene

Hanne-Lene Dahlgren mener alle må ta ansvar, også de som er meningsmotstandere.

– La oss si en person som ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapt, kommer over et kommentarfelt om klimasaken som er ganske ufint. Da er det like mye den personen sin sitt ansvar å si fra om at den tonen ikke er ålreit, slik at alle bidrar til å skape en god tone i den offentlige debatten – uansett hvilken side av saken man står på.

– Vi må samtidig akseptere at en del mennesker ikke er de flinkeste til å formulere seg, uttrykke følelser eller formulere gode argumenter. Derfor er det noe fint i at vi har plattformer som lar alle slippe til. Jeg synes ikke samfunnsdebatten skal være forbeholdt skolerte folk som debatterer i avisene, for da er hele poenget borte. Vi må ha med alle som stemmer i Norge. Problemet er at mange går inn for å vinne en debatt, ved å si mest mulig stygge ting.

Randi Kjelling Nybø mener det er viktig å forstå mer av det som ligger bak de aggressive ordene.

– Det er ikke sikkert de som kommer med de sterkeste reaksjonene er de mest ressurssterke i samfunnet. Det å forstå den dynamikken er viktig, sier hun og kommer med et hjertesukk.

– Jeg ønsker meg et samfunn, der vi som foreldre er flinkere til å lære ungene at det ikke er farlig å være uenig med hverandre.

Flere saker