Menneskelige perspektiver på globale problemer – og hva som skal til for å løse dem.

1.000.000 klimafornektere

Av: Preben Carlsen
1 av 4 nordmenn tror ikke klimaendringene er menneskeskapt. Forskningen konkluderte med det motsatte for 40 år siden.


Det viser en fersk europeisk undersøkelse gjennomført av Kings College i London.

– Når nyhetsbildet blir for vanskelig, orker vi ikke å ha dårlig samvittighet. I stedet for å føle på problemene, tar hjernen vår i bruk strategier for å kverke den dårlige samvittigheten. På fagspråket kaller vi det kognitiv dissonans, sier Ragnhild Nilsen. Hun er klimapsykolog og har forsket på hvordan mennesker forholder seg til klima- og naturkrisen i over 20 år.

Flest klimafornektere i Norge

Undersøkelsen viser at nordmenn topper lista over mennesker som ikke tror på at klimaendringen er menneskeskapt. Til sammenligning er det bare 1 av 10 italienere som tror det samme.

– Hvis vi aksepterer at det er vi mennesker som har skapt klimaproblemene, erkjenner vi også at vi må løse dem. Det krever at vi må endre oss – og det vil vi ikke, for vi har det så bra i Norge, sier Nilsen. 

Ragnhild Nilsen / Klimapsykolog

– Hvis vi ikke tar livet av vår dårlige samvittighet, får vi det jævlig.

Ragnhild Nilsen / Klimapsykolog

– Mitt bidrag teller ikke

Hun nevner fire strategier som hjernen tar i bruk for at vi skal slippe å forholde oss til klimaproblemene i hverdagen. Hun kaller det magneter, som vi trekkes mot mentalt når verden blir for vanskelig. 

– Den mest kjente er maktesløshet. Da går man rundt og sier til seg selv, og andre, at verden er så stor, og jeg er så liten. Mitt bidrag teller ikke. Hva bryr vel klimaet seg om at jeg sorterer søppel, kjører tog eller spiser en hamburger? Det blir for mye, for store tall – problemet er for stort til at jeg kan gjøre noe med det.

Tror verden går til helvete

Den andre mestringsstrategien handler om mas. – Man sier til seg selv, og andre, at nå er det for mye klimamas og støy. Jeg blir så oppgitt over alle klimahysterikerne, for dommedagsprofetier har vi hørt før. Tror de virkelig at verden går til helvete i morgen – med oss alle ombord? Nå må vi være litt realistiske. 

I følge Nilsen er det ikke bare på det individuelle plan vi tar i bruk teknikker for å forsvare at vi kan fortsette som før. Blant politiske partier er motstand en vanlig strategi.  

– Politikerne sier til seg selv, og velgerne, at vi trenger en skikkelig klimadebatt. Er vi egentlig så sikre på bevisene på at klimaendringene er menneskeskapt? Har det ikke alltid vært klimaendringer? Bare se på vikingtiden. Forskningen er ikke helt entydig, så kan det virkelig være så ille?

Synes synd på oss selv

Selvmedlidenhet er den siste strategien vi tar i bruk, for å forsvare for oss selv at vi ikke trenger å gjøre noe. 

– Offerrollen er effektiv for å trøste oss selv. Jeg mangler det meste. Glede, kjærlighet og helse. Nå har jeg vært syk og deprimert lenge, og nå skal jeg endelig på ferie. Det har jeg fortjent. Dessuten har det vært covid, så jeg har bare ikke overskudd til mer.

Forskning viser at klima- og miljøutfordringene blir større, mer alvorlige og vanskeligere å håndtere for hver dag som går, og selv om de fleste vet at de må endre seg for å løse problemene, er mennesker flinke til å skyve det foran seg. 

– Hvis vi lever i tråd med egen etikk og moral, har vi gode liv, men når vi vet at vi egentlig må ta grep, har vi blitt flinke til å finne på unnskyldninger. Nå har  vi jo hatt en pandemi og fått en ekstra krig, så nå vil jeg bare nyte litt. Være sammen med gode venner og drikke meg full.

– Hvis vi ikke tar livet av vår dårlige samvittighet, får vi det jævlig, så i stedet snakker vi oss selv til ro for å få det godt. Vi forhandler med oss selv, fordi vi vil ha det godt – her og nå. 

– Det er like sterkt som sexdriften 

Les klimapsykologens råd til hvordan vi kan skape endring.

Fra pandemi-motstandere til klimaskeptikere

Til tross for at 99,9 prosent av forskningen konkluderer med at klimaendringene er menneskeskapt, har antallet klimaskeptikere i Norge økt med 2 prosent siden 2019. Noe av forklaringen kan være fremveksten av covid-skeptikere under pandemien.

Konspirasjonene møtes: Maria Amelie tror motstandsbevegelsen fra pandemien har slått seg sammen med klimafornekterne.

– En av de store trendene i desinformasjonsverden er at motstanderne av vaksiner og covid-tiltak har blitt klimaskeptikere. Det kan være en av grunnene til at det blir flere av dem, sier Maria Amelie, CEO i Factiverse, et norsk selskap som bruker kunstig intelligens til å bekjempe falske nyheter.

I følge Amelie har man i flere land avdekket sammenhenger mellom grassrotbevegelsene som vokste seg store på motstanden av pandemi-tiltak og oppblomstringen av flere klimafornektere. Hun viser blant annet til Kinzen, et av verdens ledende miljøer på faktasjekking , som skriver: – I Italia ser vi en tydelig sammenheng mellom fornektelse av COVID og klimaendringer. Denne gjensidige omfavnelsen kan bli et vanlig trekk ved desinformasjonskampanjer i tiden fremover.

Konspirasjonsteorier: Falsk informasjon stod sentralt da Trump-tilhengerne inntok Kongressen i januar 2021. – Det er de samme mekanismene som slår inn når mennesker ikke orker å forholde seg til klimautfordringene, sier klimapsykolog Ragnhild Nilsen.

Alternative fakta som motstandsstrategi

At alternative fakta om klima sprer seg på internett, overrasker ikke klimaspykolog Ragnhild Nilsen. Et av de mest utbredte argumentene til klimaskeptikerne er at det finnes forskere som mener klimaendringene skyldes naturlige svingninger – og denne type alternative fakta er effektive verktøy for mennesker som bruker motstandsstrategien for å forsvare sin egen livsstil. 

Det handler om å gi mest mulig motstand. Vise at jeg også er oppdatert og har lest både det ene og det andre. Det samme ser man i ekstremistbevegelsen i USA, rundt Trump for eksempel. Det er de samme mekanismene når mennesker ikke orker å forholde seg til så mangefasetterte nyheter. Det blir for mye å ta inn, så da sier de bare la oss følge lederen – og dermed blir samfunnet mer og mer totalitært, sier Nilsen.

Flere saker