I 2020/2021 kastet vi 450.000 tonn spiselig mat i Norge til en verdi av over 20 milliarder kroner. Av dette kaster mat- og serveringsbransjen mat for 8 milliarder kroner, mens husholdningene kaster resten. Det betyr at en gjennomsnittlig norsk husholdning kaster 160 kilo mat til en verdi av over 10.000 kroner i året.
– Må lære av dem som går foran
Etter mange års press fra miljøbevegelsen har Regjeringen satt ned et utvalg som skal utrede en matkastelov i Norge. Samtidig har store aktører i matindustrien signert en bransjeavtale som forplikter dem til å kutte 50 prosent av sitt eget matsvinn innen 2030.
– Som på mange andre områder i klima- og miljøsaken går utviklingen i riktig retning, men den går altfor sakte. Heldigvis finnes det utålmodige mennesker som ikke venter på systemet. I stedet går de foran og tar grep på egenhånd. De trenger vi å lære av. Derfor skal vi bruke mer spalteplass på å løfte frem forbilder til inspirasjon for andre i tiden fremover, sier Preben Carlsen, ansvarlig redaktør og grunnlegger av Switch.
Ukas matredder: Mette Nygård Havre
I denne spalten løfter Switch frem mennesker som bruker livet sitt på å redde mat. Ved å bli bedre kjent med dem kan vi lære mer om hva som skal til for å vinne kampen mot matsvinn – og hva hver og en av oss kan gjøre for å bidra.
- Navn: Mette Nygård Havre
- Alder: 48 år
- Yrke: Matredder, leder av folkebevegelsen @spisoppmaten og Grønne verdier.
- Aktuell: Kåret til ukas matredder av Switch
Jeg begynte tilbake i 2015. Da jobbet jeg i avfallsbransjen og så med egne øyne hvor store mengder spiselig mat som ble kastet. Det sjokkerte meg!
Hva er ditt bidrag i kampen mot matsvinn?
– Jeg har viet store deler av livet til kampen mot matsvinn. Det er ikke bare en jobb, men en livsstil. Helt konkret så driver jeg folkebevegelsen @spisoppmaten. Vi har blitt et slags opplysningskontor for matredding, sier Mette Nygård Havre.
Instagramkontoen hennes har nesten 100.000 følgere. Her legger hun ut kreative tips og oppskrifter, oppdaterer folk om hva som skjer i kampen mot matsvinn, utfordrer industri og bransje til å ta grep og prøver å trekke frem andre matreddere som ønsker å bidra.
– Det er utrolig gøy å se at så mange snakker om matredding i dag, i forhold til hvordan det var for noen år siden.
En del av opplysningsvirksomheten handler om å delta i debatter og skrive kronikker. Hun har også skrevet bok og holder foredrag om hvordan man kan redde mat.
– Noe av det viktigste har nok vært å reise rundt på skoler og lære elever om matredding. De er fremtiden, men de påvirker også i dag. De går som oftest rett hjem til foreldrene og forteller dem at nå må vi bli flinkere til å spise opp maten.
Det er imidlertid ikke bare holdningsskapende arbeid og forbrukeropplysning Mette Nygård Havre driver med. Hun går ikke av veien for å utfordre matindustrien til å ta grep – og det har skapt endringer.
– Jeg utfordret bransjen til å endre holdbarhetsmerkingen på mat fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter» allerede i 2016. Det satt fart på debatten om matsvinn og har bidratt til endringer på holdbarhetsmerkingen i Norge og nedover i Europa, sier Havre.
Se dette innlegget på Instagram
Hvorfor jobber du for å redde mat?
– Først og fremst fordi jeg ønsker at mine barn skal ha respekt for maten. Jeg vil at de skal være flinke til å bruke sansene og ikke vokse opp med datoskrekk. Jeg ønsker at barna mine skal vite hvordan mat produseres og hva det koster. I det store bildet er dette mitt viktigste bidrag inn mot FNs bærekraftsmål. Delmål nummer 12.3 sier at vi skal halvere matsvinnet innen 2030 – og det gjør jeg alt jeg kan for at vi skal lykkes med.
Se dette innlegget på Instagram
Når begynte du å redde mat – og hva fikk deg til å begynne?
– Jeg begynte som matredder i 2015. Da jobbet jeg i avfallsbransjen og så med egne øyne hvor store mengder spiselig mat som ble kastet. Det sjokkerte meg, så jeg måtte ta en prat med sjefen.
Hun lurte på om hun og familien kunne få lov til å starte prosjekt @spisoppmaten.
– Sjefen sa ja med en gang. Men ingen av oss visste jo den gangen at dette skulle bli et livsprosjekt for meg.
Hva er du mest stolt av å ha oppnådd?
– At så utrolig mange folk er blitt gode matreddere fordi jeg har brukt min kunnskap, stemme og kraft til å skape positiv endring. Det viser at vi alle kan være med og sette i gang positive endringer.
Hun trekker frem endringen av holdbarhetsmerkingen som en milepæl i arbeidet for å redde mat.
– Det var svært viktig for at vi fikk satt kampen mot matsvinn på agendaen. Matredding ble til og med ett av årets nyord i 2018. Det gjør meg varm om hjertet at et ord som er oppfunnet hjemme på mitt kjøkken nå har fått plass i dagligtalen til folk flest.
Til tross for at Havre har jobbet for å redde mat siden 2015, har hun ingen planer om å gi seg med det første.
– Hvilke ambisjoner har du fremover?
– Vi nærmer oss raskt 2030 så det er ikke tid til å hvile nå. Vi har ventet på en matkastelov i mange år. Jeg håper den kommer i 2024.
Fremover vil hun bruke sine kanaler til å løfte frem flere nye og dyktige stemmer som jobber for å redde mat. Hun er også involvert i en rekke andre initiativer.
Foto: Spisoppmaten.no
– Vi trenger at flere og flere snakker om dette. Så jeg har spennende planer om å bygge et enda sterkere community sammen med andre aktører som vil ha fortgang i sakene. Jeg er også investor i selskaper som Mer enn og Sulten – og ønsker å jobbe tett sammen med dem for å løfte dem til nye høyder.
Hva er de største utfordringene du opplever når du skal redde mat?
– Den største utfordringen for meg, er nok som hos de fleste andre: Planlegging. Selv om vi tror vi planlegger godt så er det alltid noe uforutsett som skjer i løpet av en uke. Plutselig kan noe av det man har handlet inn ikke bli spist. Da er det viktig med god oversikt – og plass i fryseren.
Les også: – Vi lager det samme hele tiden, men klarer ikke å planlegge smart
Les hele saken her
Hva er ditt beste tips til folk som vil kutte matsvinn på hjemmebane?
– Få oversikt over hva du har, vær bevisst når du handler på butikken og prøv å planlegge middager for en uke om gangen. Jeg lover at hvis du gjør det et par ganger, så vil du se at matsvinnet går ned. Dessuten; kjøp råvarer som du kan bruke i flere måltider i løpet av uken.
Har du et godt råd til selskaper som jobber for å nå bransjemålet om 50 prosent kutt i matsvinnet innen 2030?
– Ikke sitt på gjerdet og vent på en matkastelov. Kontakt Matvett og signer bransjeavtalen for å redusere matsvinn. Da får dere verktøy som kan brukes, et nettverk og hjelp underveis. Dette burde vært lovpålagt, for det er overraskende mange bedrifter som ikke har stort nok fokus på matsvinn i 2023.
Les også: – Den store matsvinn-testen: Hvilke butikker kutter best?
Les hele saken her
Hva er ditt viktigste råd til politikerne i kampen mot matsvinn?
– De må regulere dette med en matkastelov, hvis vi skal nå målene innen 2030. Men de må også gjøre en større innsats mot forbrukerne. Selv jobber jeg med et frivillig opplysningskontor for matredding og ser hver dag hvor stort behov folk har for å få hjelp. Her bør politikerne ta ansvar og bidra til å gjøre jobben. Eller i det minste være med å sette det alle vi matreddere gjør på dugnad inn i et system. Jeg er klar!
Hvilken matredder synes du fortjener oppmerksomhet i denne spalten neste gang?
– Det må bli han som har tatt @spisoppmaten og halve kongeriket med storm i januar 2023; @hattetorjus. Han levde på maten han fant i avfallet fra dagligvarebutikkene i hele januar. Så tryllet han om maten til fantastiske retter.
– Torjus er en smarting, men har også skikkelig glimt i øyet. Han lager matvideoer som er fantastiske å se på. De inspirerer på mange måter. Følger du ikke @hattetorjus så bør du starte med det!
Les også: – Torjus skal leve på søppelmat i 30 dager
Les hele saken her
